Likebehandling av tro og livssyn i NRK

Denne teksten er et (altfor langt) svar på en facebookkommentar som ble lagt igjen under Vårt Land sin deling av at jeg var glad for flyttingen av Morgenandakten. Jeg tenker likevel det er verdt å dele den, for å høre om hva du tenker om argumentasjonsrekken.

Fortsett å lese «Likebehandling av tro og livssyn i NRK»

Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?

Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.

Fortsett å lese «Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?»

2030: Fra felles religion til felles verdier?

Vi er i gang med feiringen av Nasjonaljubileet 2030. Markeringen skal synliggjøre at Norge er et folkefellesskap tuftet på felles arv, verdier og identitet. Men finnes det et slikt felles grunnlag?

Fortsett å lese «2030: Fra felles religion til felles verdier?»

Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg

Det er gledelig å se at de digitale valgordningene til Den norske kirke har fungert såpass godt som de har gjort. Jeg håper at dette betyr at kirkens interne medlemsavstemninger løsrives fra offentlige valg.

Fortsett å lese «Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg»

Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen

Joel Ystebø og Kristelig Folkeparti i Bergen har skapt furore over formuleringene sine knyttet til abort. Litt mer skjult er det at de ønsker å gjøre skolen til en stridsarena for verdier. Ved å kreve skolegudstjenester og bibelutdeling i Bergensskolen. Det er synd, og en kommune har heller ikke mulighet til å innføre bestemmelser på tvers av Utdanningsdirektoratets føringer.

Fortsett å lese «Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen»

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. Også i Kristiansand. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det er ikke en mulighet i dagens Opplæringslov. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

I noen kristne og muslimske miljøer har det denne våren vært etterlyst fritak fra pride i skolen. At foreldre skal kunne kreve at sine barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det kan de nok ikke få. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.

Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»

Folk, kirke, eller folkekirke?

Ett(?) dilemma for folkekirken i det livssynsåpne samfunnet

Hva vil det si å være kirke i et samfunn som omtales som postsekulært eller postkristent? Hva innebærer å være en folkekirke, og det i et livssynsåpnet samfunn? For det eneste som er sikkert i Folkekirkens møte med det livssynsåpne samfunnet og samfunnets endrede livssynsmangfold er at ting ikke bare kan gjøres som i går eller i fjor. Det kan være krevende.

Fortsett å lese «Folk, kirke, eller folkekirke?»

Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven

Det er ingen tvil om at lovforslaget fra regjeringen angående forkynnelse i norsk skole verken er noe nytt eller noe som rammer kristne lærere i større grad enn andre lærere. Ingen lærere, uansett religion eller livssyn får forkynne i norsk skole.

Fortsett å lese «Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven»

En anelse selvsentrert, Jahr?

At skolen hadde et forkynnelsesforbud som bare gjaldt KRLE-faget, men ikke resten av skolens opplæring var både paradoksalt og ulogisk. Det er derfor fornuftig at to påfølgende regjeringer og et offentlig utvalg nå ønsker like regler for alle fag på dette området.

Fortsett å lese «En anelse selvsentrert, Jahr?»