Fritak – yoga, svømming, pride, og skolegudstjenester

Månedene og ukene frem mot pridemarkeringene vært preget av stor uenighet om og aggressiv retorikk mot pride i ulike former. Noe av dette har vært knyttet til ulike former for pridemarkeringer i skolen. I sosiale medier og i noen av utspillene jeg har plukket opp har det vært spørsmål om ikke det er mulig å få fritak fra pride på samme måte som det er mulig å få fritak fra skolegudstjenester. Det skal jeg prøve å si noe om her, samtidig som jeg sammenligner ulike fritakssituasjoner som vi vet kommer opp i skolen.

Samtidig er det viktig å anerkjenne at retorikken rundt pride i år har preget av en aggresjon og giftighet vi ikke har sett på mange år. Ved siden av uendelige varianter av «de får jo lov å elske hvem de vil, kan det være nødvendig å mase så mye da?» så har vi sett en annen og mer aggressiv debatt. En debatt der grove anklager er blitt rettet mot LHBT-folk generelt, og deres organisasjoner spesielt. Påstandene har flommet om at Pride og Foreningen FRI egentlig arbeider for å få barn og unge til å tvile på sin kjønnsidentitet. At undervisning om legnings- og kjønnsmangfold rettet mot lærere og barnehageansatte, egentlig er propaganda rettet mot barn. Denne retorikken er det vanskelig å forholde seg til på noen annen måte enn slik en forholder seg til andre konspirasjonsteorier. Noen av spørsmålene knyttet til fritak kan det likevel være verdt å se litt nærmere på.

I et klasserom er det mange forventninger, og ulike holdninger, verdier og fordommer. Det kan være majoritetens etablerte normer eller normer som oppstår på tvers av dette. Utgangspunktet kan også være fordommer mot og stereotype holdninger til grupper i samfunnet. Med tanke på tiden elevene tilbringer i skolen og den påvirkningskraften som skolen har, er det forståelig at foreldre med et avvikende syn i forhold til skolens etablerte normer kan oppfatte seg som særlig sårbare i møte med skolen. Fritaksretten i Opplæringsloven §2-3a er viktig i møtet med dette.

En sikkerhetsventil

Fritaksretten skal ivareta foreldrenes rett til å oppdra sine barn i tråd med sin religion, sitt livssyn eller sin filosofiske overbevisning, noe som er forankret i Norges menneskerettslige forpliktelser. De vil ikke miste noen undervisning, ettersom de har krav på å få tilsvarende undervisning gjennom egne opplegg eller tilpasninger hvis fritaksønsket innvilges. Fritaksretten kan derfor virke ekskluderende for de som benytter seg av den, samtidig som den kan være en viktig beskyttelse for både minoritet og majoritet.

Slik fungerer fritaksretten

Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la en elev få slippe å delta i opplæringsaktiviteter i skolen «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande». Fritaksretten er begrenset gjennom et krav om at den ikke kan frita elevene for opplæring i kunnskapsmålene i skolen. Det er mulig å få fritak for særskilte undervisningsaktiviteter, men eleven må få den samme opplæringen gjennom et alternativt undervisningsopplegg. Fritaksretten i skolen er innført for å balansere ordningen med en fellesskole med et obligatorisk religionsfag mot hensynet til religiøse minoriteters behov. Selv om dette var utgangspunktet for fritaksretten, gjelder fritaksretten i hele grunnskolen. Samtidig er den innført fordi vi skal ivareta elevenes og foreldrenes rettigheter ut fra Norges menneskerettslige forpliktelser med bakgrunn i de erklæringer, konvensjoner og tilleggsprotokoller Norge har undertegnet.

Gitt at skolen tar foreldrenes fritaksmelding til følge, må det utarbeides et alternativt opplegg slik at eleven kan nå de samme læreplanmålene som de andre elevene. Hvis skolen ønsker å avvise fritaksmeldingen, må det fattes et enkeltvedtak som forklarer bakgrunnen for avgjørelsen. Om foreldrene velger å ikke godta avslaget, kan det påklages i tråd med ordinær klagegang for enkeltvedtak. En slik klagegang går ut på at når enkeltvedtaket er fattet, så kan det påklages av de som vedtaket omfatter, inkludert foresatte til den det gjelder. Dette påklages først til skolen og skoleeier. Ved avslag kan saken klages videre til statsforvalterne.

Yoga, svømming, pride, og skolegudstjenester

Jeg har tidligere undersøkt de klagesakene og spørsmålene som har kommet inn til statsforvalterne angående fritak med bakgrunn i Opplæringsloven §2-3a, fritaksparagrafen. Der er det tydelig at det er en god bredde i tematikkene som foresatte, og til dels elevene, synes er problematisk i skolen. Den tydeligste gjengangeren er skolegudstjenestene. På mange måter er fritak knyttet til skolegudstjenester enklere enn de andre sakene. Både fordi det er utarbeidet egne retningslinjer for gudstjenestene i tråd med fritaksparagrafen og fordi skolegudstjenestene ikke skjer i forbindelse med læreplanene i noen av fagene. Det skaper likevel noen spørsmål knyttet til hva som er riktig innhold for alternativene, men her finnes det en del gode forslag. En ting som er soleklart, er at det ikke kan være undervisning i KRLE.

En annen problemstilling som er relativt vanlig er ønsket om kjønnsdelt svømmeundervisning for elever med muslimsk bakgrunn. Hvor de foresatte opplever kjønnsblandet svømmeundervisning som problematisk. Her er det ulike menneskerettslige perspektiver som slår inn og det har vært ulike svar på om skoler kan bli nødt til å ha kjønnsdelt svømmeundervisning eller ikke. Slik kjønnsdeling kan også begrunnes pedagogisk, og om en skole har dette betyr ikke at det ligger en religiøs begrunnelse til grunn for dette valget. Det er likevel tydelig, ut fra læreplanen i kroppsøving, at det ikke er mulig å gi noen fritak for svømmeundervisningen i skolen.

En tredje problemstilling som vi særlig ser diskutert i spaltene til avisen Dagen og Sunnhordlandsposten er diskusjonen om hvorvidt yoga har noe i skolen å gjøre. Dette har også dukket opp blant klagesakene knyttet til fritaksretten. Selv om det nok ikke er så utbredt så forekommer yoga både i kroppsøvingsfaget og i religionsfaget i skolen. Enten det er som en bevegelses- og avstressingsaktivitet i førstnevnte faget eller et forsøk på å levendegjøre sistnevnte. Det er uansett lite som tyder på at læreplanene i disse fagene krever at elevene deltar i yoga for å oppfylle læreplanen. Det bør med andre ord være grei skuring å få fritak fra disse undervisningsaktivitetene.

På mange måter har jeg ledet opp til mine perspektiver på fritak fra ulike prideaktiviteter i skolen. Det er liten tvil om at en felles skoledeltagelse i en prideparade gir svært liten mulighet for å avslå et fritaksønske. Det er nok heller ikke spesielt vanlig at skoler legger undervisningstiden sin til en prideparade som ofte foregår på lørdager og utenfor skoletid. Undervisning om kjønns-, identitets-, og seksualitetsmangfold derimot er en del av seksualitets- og mangfoldsundervisningen i skolen som er begrunnet ut fra formålsparagrafen, overordnet del av læreplanen, og læreplanene i fag som KRLE, samfunnsfag, og naturfag. I tillegg til som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på tvers av fagene. Dette skal det med andre ord mye til for å få fritak fra, og det vil i så fall innebære at en får fritak for noen undervisningsaktiviteter og en dermed får et alternativt opplegg som skal gi den samme kompetansen som de andre elevene får i de aktivitetene som ansees som problematiske. Dette gjelder også for eksempel om en som foresatt ønsker at eleven skal få fritak fra foredrag med eksterne foredragsholdere innen disse temaene eller ulike kulturelle innslag som bidrar med det samme. Fritak betyr ikke at man slipper kunnskapen om de ulike temaene, men at man kan unngå undervisningsopplegg som er problematiske.

Noen avsluttende ord

Fritaksretten er både ubegrenset og grundig avgrenset på samme tid. Det viktigste å huske på er uansett at fritak ikke gir fritak fra kunnskap, men fra enkelte undervisningsaktiviteter som en opplever som problematisk. Jeg håper at sammenligningen mellom disse ulike aktivitetene, skolegudstjenester, yoga, svømming, og pride har bidratt til å opplyse mer enn å forvirre.

^{Publisert hos Utdanningsnytt med tittelen «Fritak – yoga, svømming, pride og skolegudstjenester» den 16. juli.}