Nei, kristen forkynnelse hører ikke hjemme i statskanalen

Forkynnelse i NRK vitner om en manglende refleksjon rundt statskanalens posisjon som en del av staten, og en manglende erkjennelse av at målsetningen om det livssynsåpne samfunnet innebærer at vi må revurdere tidligere ordninger og tradisjoner.

Det er viktig for Human-Etisk Forbund at samfunnet går i en retning som ivaretar at vi har et tros- og livssynsmangfold i Norge. Dette ligger også til grunn for begrepet «det livssynsåpne samfunnet». Samtidig er det del praksiser og tradisjoner for hvordan vi håndterer religion i samfunnet som ikke lenger fungerer like godt når staten ikke lenger kan favorisere ett tros- og livssynssamfunn. Formidling av religionsutøvelse for kun en religion på statskanalen er ikke i tråd med det idealet om det livssynsåpne samfunnet.

Jarle Haugland i Tro og Medier hevder i Dagen 08.09 at Human-Etisk Forbund ønsker et livssynstomt samfunn, eller offentlig rom om du vil. Det stemmer ikke. Vi ønsker riktignok at NRK skal slutte med ensidig formidling av religionsutøvelse for én religion. Dette fordi NRK må forstås som en del av det offentlige, altså som en del av staten, heller enn å være bare en av mange private medieaktører i samfunnet. Den norske kirke og andre kristne trossamfunn står fritt til å finne andre kanaler for å sende gudstjenestene sine. NRK som offentlig rikskringkaster står i en særstilling ut fra finansieringsmåte, lovregulering, eierskap, og allmenn oppfatning.

På det offentlige torget, både fysisk og mer billedlig sett, er det derimot svært positivt at ulike tros- og livssynssamfunn, og ikke minst de mange som står uten tilhørighet til et organisert livssyn, får fremme det de står for og får formidle sine tanker, ritualer, og tradisjoner. For på torget er det likebehandling. Det kan derfor ikke være en oppgave for NRK å stå for en ensidig og ukritisk formidling som det gudstjenestene og andaktene representerer. Dette gjør at modellene som Haugland viser til fungerer mindre godt i denne sammenhengen. Det at Haugland trekker frem «a civil public square» som en foretrukket modell er underlig når han bare få avsnitt nedenfor er tydelig på at han ønsker et NRK der den kristne religion «befinner seg i en monopolistisk eller foretrukket posisjon på bekostning av andre livssyn». Ellers kunne man, om man ikke visste bedre, mistenke at Haugland skyver tros- og livssynsminoriteter foran seg i sitt arbeid med «å gjøre Jesus synlig i mediene», som er del av Tro & Mediers mål.

Verken gjennom Grunnloven eller NRK-plakaten Stortinget har vedtatt tilsier at NRK skal drive en favorisering av kristendom gjennom andakter og gudstjenester på NRKs sendeflater. Dette er tydeliggjort av politikernes og Kirkens påstand om at vi ikke lenger har en statskirke. Når NRK-plakaten §18 sier at «NRKs tilbud skal gjenspeile Norges religiøse arv og mangfold av livssyn og religion i det norske samfunnet» så er det ingenting ved dette som tilsier at ensidig formidling og ukritisk distribusjon av forkynnelse oppfyller dette. Heller tvert imot. NRK ville ikke vurdert å sende partiledertalen fra landsstyremøtene til bare ett politisk parti på statskanalen slik de i dag sender gudstjenestene tilhørende en religion.

Haugland trekker frem at sportssendinger ikke er journalistikk, og da lurer jeg på om Haugland ser enda mindre på sport på NRK enn hva jeg gjør. Det som preger sportssendingene er nettopp kommentering, debattering, metaperspektiver, og kritiske blikk. Ikke minst redaksjonelle vurderinger. Både før, under sending, og etter sending. Det er heller ikke slik at NRK sine sendinger av filmer, serier, og konserter foregår uten journalistiske omtaler og vurderinger. Innholdet som formidles vurderes opp mot NRK sitt oppdrag på mange ulike måter. Ansvaret for gudstjenestenes innhold settes derimot ut til en tredjepart, Den norske kirke, og nå også Filadelfia Drammen. Hvis vi skulle dekket forkynnelsen slik vi dekket sportssendinger så ville vi nok sett helt andre gudstjenestesendinger enn vi har i dag. Det ville nok gitt andre yrkesmuligheter for fremtidens teologi- og retorikkstudenter enn hva de har i dag.

Som andre statlige aktører, som politiet, domstolene, Kulturrådet og Riksteateret, så kan også NRK være livssynsnøytralt. Det er en del av oppgavene til de som arbeider i disse offentlige institusjonene. Disse menneskene har ulik tro og ulikt livssyn på privaten, men skal etterstrebe at det ikke preger deres yrkesutøvelse. Det er ikke en ny oppfinnelse.

Ellers savner jeg Den norske kirke i denne diskusjonen. Det kan fremstå som at de sitter stille i båten, i håp om at de fortsatt kan få lov til å sende sin forkynnelse sine på denne måten. Jeg vil utfordre Den norske kirke på hva de selv tenker om denne tydelige favoriseringen i en offentlig institusjon som NRK, og om dette henger sammen med idealet om det livssynsåpne samfunnet.

^{Debattinnlegget ble trykket 09.09.2022 i Dagen under samme tittel.}