Det livssynsåpne samfunnet krever hardt politisk arbeid

Endelig nådde den viktige diskusjonen om tilgangen til verdige begravelseslokaler og forvaltning av gravplasser mediene, og takk til Steinar Sund som tar denne debatten til Nettavisen.

Som livssynssamfunn støtter Human-Etisk Forbund det livssynsåpne samfunn. Blant annet så innebærer det:

1. Tilgjengelige, verdige, og livssynsåpne lokaler å holde begravelser, for alle.
2. At gravplassadministrasjonen håndteres av det offentlige og ikke av ett av mange norske trossamfunn – Den norske kirke.
3. At det livssynsåpne samfunnet gjenspeiler seg i praktisk politikk.

Begravelse i gymsal?

4 av 10 oppgir at de ønsker sin begravelse gjennomført av andre enn Kirken. Dette ifølge Den norske kirkes egen undersøkelse fra 2021. Flere yngre enn eldre ønsker seg noe annet. Vårt syn er at de som ønsker begravelse gjennom kirken, skal ha tilgang til det, noe de har. Da må vi som ønsker noe annet ha mulighet til det. Da må det finnes lokaler for dette.

I storbyene er problemet at det er for få og små rom, mens det på mindre steder gjerne går på at rommene ikke eksisterer i det hele tatt.

Agnes Ravatn skrev i sommer i teksten “Gravlegg meg, men ikkje i gymsalen”:

«Kvar gong eg er i gravferd kjenner eg at det hastar med å komme opp med eit alternativ. Ikkje eit alternativ til å døy, (…) men eit alternativ til den kyrkjelege gravferda.»

Hun sier at utenom de store byene står valget ofte mellom «kirke eller gymsal». Eller kirken eller ingenting, fordi gymsalen fort ikke er tilpasset transport av kiste inn og ut. Og gymsalen er ikke et verdig lokale for dette.

Hvert eneste år hører vi historier om pårørende som må gjennomføre sine begravelser i lokaler som ikke er verdige en slik seremoni. Gymsaler som tas i bruk til begravelser, kister som må bæres i trapper eller snus på siden under bæringen, eller hvor en må bære kisten gjennom ulike sentre, kantiner, eller andre steder hvor de døde ikke hører hjemme. Det er ikke det livssynsåpne samfunnet verdig.

Gravplassene er det offentliges ansvar

Livssynsmangfoldet i Norge er viktig å ta på alvor i møte med død og begravelser.

Gravplassforvaltning. Hvem passer på gravplassene i Norge? Hvem kontakter du når du er nærmeste pårørende? Med få unntak, Den norske kirke.

I Human-Etisk Forbund synes vi ikke det henger helt sammen med dagens mangfoldige Norge, at det er kirken – eller et annet tros- eller livssynsamfunn for den del – vi alle skal kontakte, i forbindelse med gravlegging av våre kjære. Vi mener en slik fellestjeneste må forvaltes av våre felles, offentlige institusjoner. I tilfellet gravplasser er det kommunene.

Som Shazia Majid skriver i VG, skjer i dag 84% av gravferdene kirkelig. Kirkens egen undersøkelse viser samtidig at kun 60% oppgir at det er dette de ønsker, og 4 av 5 mener det bør være den avdødes ønsker som bestemmer.

Det livssynsåpne samfunn krever hardt arbeid

Det livssynsåpne samfunnet er politisk vedtatt og støttes av bredden av norske politiske partier. Det støttes også av flertallet av norske tros- og livssynssamfunn, inkludert Human-Etisk Forbund. Så Sund har helt rett i at Norge ikke er et livssynsnøytralt land. Det livssynsåpne samfunn kan likevel ikke bli et honnørord som vi henter frem i festtaler. Det må få utslag i praktisk politikk og i hvordan skole, NRK, sykehus, Forsvaret, og en rekke andre møter oss nordmenn. Det krever hardt arbeid. Noe av det er vi i gang med, noe nærmer seg målgang, og på andre områder kreves det fortsatt mye arbeid for å oppnå det livssynsåpne samfunnet. En tydelig favorisering av en religion i statlige institusjoner veien å gå for å oppnå dette. Å sikre alle innbyggere rom for verdige begravelser er en viktig del av arbeidet for å sikre det livssynsåpne samfunnet i praksis.

Har vi alle rett til å gravlegges i tråd med eget livssyn?

Nå går det en debatt om symboler, som mange engasjerer seg i, men som mangler motstander. Hvor er engasjementet for at større deler av den mangfoldige norske befolkning får lov til å gjennomføre denne såreste av alle våre overgangsritualer, i tråd med sitt og avdødes livssyn?

Alle innbyggere må ha tilgang til verdige lokaler til begravelsesseremonier. På samme måte er det en rimelig forventning at vi alle skal kunne forholde oss til det offentlige rundt det praktiske med selve graven, og ikke til ett av mange trossamfunn. 

^{Innlegget ble publisert av Nettavisen 23.12.2022 under tittelen “Har vi alle rett til å gravlegges i tråd med eget livssyn?“. Innlegget ble publisert 25.12.2022 i avisen dagen under tittelen “Det livssynsåpne samfunnet krever hardt politisk arbeid”, dog uten siste leddsetning i ingressen. En variant med små endringer i de første avsnittene ble publisert av Ringerikes blad 28.12.2022.}