Takk for tydeligheten, Ottosen

En problemstilling i debatten om skolegudstjenestene er at mange av de som er for gudstjenester i skolen hevder at dette bare er kulturarv og tradisjon, ikke forkynnelse. Takk for tydeligheten på at det nettopp er forkynnelse det er snakk om, Espen Ottosen.

For på dette området har Espen Ottosen helt rett, Det bør ikke være tvil om at skolegudstjenester er forkynnende aktivitet og deltagelse i religiøse ritualer. Det er også i strid med norsk skoles praksis ellers i løpet av skoleåret.

Å være motstander av skolegudstjenester handler ikke om å legge et lokk på religiøsitet i samfunnet, men om at en religion ikke skal favoriseres i skolen. Skolen skal være felles, og det livssynsåpne samfunnet krever likebehandling som førende prinsipp. Å skulle beholde skolegudstjenestene bryter med dette. Derfor blir sammenligningen Ottosen gjør med julesangene noe søkt. Både fordi at mangfoldet av julesanger på mange måter er felles, og fordi at det ikke innebærer deltagelse i religiøse ritualer. Det er nok lurt å ha en variasjon av julesanger. Både mer kristne og mer sekulære varianter bør være med.

Som religionslærer og religionslærerutdanner vil jeg trekke frem at det er viktig at skolene i KRLE-faget tar med seg elever ut til moskeer, templer, og kirker for at de skal bli kjent med de mange tros- og livssynssamfunnene som omgir dem og for at de skal kunne lære om hva de ulike samfunnene står for. I tråd med læreplanen i faget. For meg som religionslærer har det alltid vært et førende prinsipp i min undervisning og det er viktig for meg som lærerutdanner at studentene skal bli kjent med hvordan drive med ekskursjon som metode i religionsfaget. Det er derimot noe annet enn skolegudstjenestene som nødvendigvis blir splittende i elevmassen, stikk i strid med resten av skolens idealer.

Ellers er det interessant å se hva Ottosen velger å sammenligne skolegudstjenestedeltagelsen med når det kommer til andre aktiviteter i skolen. Denne gangen er det geografifakta, matematiske sannheter, klimakrisen og abortretten. Det er nesten som om Ottosen, som jobber i en misjonsorganisasjon, ikke forstår at religion og livssyn er en særskilt kategori. Fremhevet av og i nettopp menneskerettighetene.

Selv om dette kan være interessant så opplever jeg det ikke som problematisk at Ottosen bruker litt spesielle eksempler. Det som dessverre vitner om en fullstendig mangel på respekt for ikke-kristnes julefeiring er omtalen av kjøpesentrene som sekulære katedraler. Når man spør nordmenn hva som betyr mest i julen er fellesskapet og måltidene med familien som troner alle undersøkelsene. Det er omsorgen vi har for hverandre og forventningen om varme og gode stunder, gjerne med litt mer fri enn vi vanligvis har. Det er nok disse fellesskapene som er de sekulære katedralene om du spør meg.

Julen eier vi sammen, uavhengig av tros- og livssynsstilhørighet. Jeg forstår at det kan være vondt at de kristne perspektivene på julen ikke lenger kan sies å være enerådende. Dette reflekteres også i årets debatt om kristmesse versus jul, og i Åste Dokkas kommentar her i avisen som satte ord på de såre følelsene knyttet til tapet av hegemoni. Det er likevel nødvendig å erkjenne at en livssynsnøytral skole best legger til rette for at elevene kan være endel av skolens fellesskap, uavhengig av hvilket livssyn de eller deres foreldre har.  

^{Innlegget ble publisert av Vårt Land på nett 21.12.2022 under tittelen «Takk for tydeligheten, Ottosen!«.}