Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

I noen kristne og muslimske miljøer har det denne våren vært etterlyst fritak fra pride i skolen. At foreldre skal kunne kreve at sine barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det kan de nok ikke få. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.

Før det er mulig å si noe om hva fritaksretten gir rom for så er det nødvendig å si noe om hvordan fritaksretten i norsk skole fungerer. For det ser ut som det hersker noen misforståelser, både blant foresatte, avisredaksjoner, og skolebyråder.

Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la elever få slippe å delta i opplæringsaktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande» (Opplæringsloven §2-3a). Det betyr likevel ikke at det er fritt frem for å plukke og velge i skolen. Fritaksretten er todelt. Den er ubegrenset siden den gjelder for hele grunnskolen, samtidig som den er begrenset gjennom at eleven ikke kan fritas fra opplæring i fagstoff begrunnet i læreplanmålene i de ulike fagene.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. (Opplæringsloven §2-3a)

Det kan på tross av denne begrensningen innvilges at eleven får undervisningen på en annen måte enn resten av elevene gjennom et alternativt undervisningsopplegg. Det er med andre ord ikke sånn at foreldrene må akseptere en bestemt undervisningsmetode selv om de må tåle at deres barn får undervisning i et tema som de oppfatter som problematisk. Fritaksretten fungerer slik at når det gis fritak fra ulike undervisningsaktiviteter, må eleven da få den samme opplæringen og kunnskapen gjennom et alternativt, men likeverdig, undervisningsopplegg.

Bakgrunnen for fritaksretten i grunnskolen er å balansere det at Norge har en offentlig fellesskole hvor de fleste av elevene går, samtidig som skolen har et obligatorisk religionsfag for alle elevene: Fritaksretten er historisk knyttet til religionsfaget, og har i ulike former vært en del av norsk skole siden religionsfaget var et konfesjonelt kristendomsfag, men fritaksretten gjelder i dag for alle fag og situasjoner.

Loven setter med andre ord opp noen rammer, som viser til forventet kompetanse slik det er definert i læreplanene. Kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette, finner vi som tematikk og læreplanmål på ulike nivåer i norsk skole. Fra formålsparagrafen i Opplæringsloven (§1-1) til læreplanens overordnede del og de tverrfaglige temaene, til kompetansemålene i læreplanen for enkeltfag. Det er med andre ord ikke mulighet til å få fritak fra denne tematikken. Dette er sammenlignbart med at det ikke er mulig å få fritak fra å lære om kristendom, islam, eller bibelen i norsk skole. Det er derimot mulighet for å få fritak fra ulike aktiviteter i skolen, som for eksempel fagekskursjoner til hellige hus, skolegudstjenester, yoga i kroppsøving, eller deltagelse i pridetog. Jeg mistenker likevel at det er relativt få skoler som har elevene som deltagere i pridetog, i motsetning til de rundt 80% av norske skoler som praktiserer gudstjenester i skoletiden. Det er heller ikke nødvendig å tegne regnebueflagg eller Jesus for å lære om mangfold eller kristendom.

Samtidig er det viktig at alle parter har tunget litt mer rett i munnen når det kommer til disse sakene. Nyanseforskjellene her er avgjørende, og det opplever jeg ikke at skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll mestrer i alle sine uttalelser knyttet til denne tematikken. Det kan jeg forstå at enkelte foreldre reagerer på. Som når hun sier til TV2 at «Osloskolen skal selvfølgelig feire mangfold og kjærlighet, og det må alle barn være med på». Her trekker hun frem at alle elevene må være med å feire dette mangfoldet. Det må de ikke. Regelverket for skolen krever derimot at de må lære om det kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold.

Det er nok også viktig å huske på i denne sammenhengen at selv om foresatte, politikere, aviser, og lærere kan snakke om dette som at «elevene har om pride», så handler dette i realiteten om skolens mangfoldsundervisning eller seksualitetsundervisning. Pride blir for mange nok bare en språklig snarvei.

Jeg ønsker med dette Utrops lesere en god sommer, god pride, og husk, det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold.

^{Innlegget ble publisert av Utrop 17. juni 2023 under tittelen “Skoleelever kan ikke fritas fra kunnskap, men undervisningens form kan justeres}“^{. Innlegget er en kortere og tilpasset variant av et innlegg som ble publisert hos Dagen.}