Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion

Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. Også i Kristiansand. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det er ikke en mulighet i dagens Opplæringslov. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene.

Før vi kan forstå hva fritaksretten gir rom for av fritak, så må vi vite hvordan fritaksretten i norsk skole fungerer. For det ser ut som det hersker noen misforståelser, både blant foresatte og avisredaksjoner.  

Fritaksretten i grunnskolen gir foreldre, og elever over 15 år, en mulighet til å la elever få slippe å delta i opplæringsaktiviteter «som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande» (Opplæringsloven §2-3a). kevel betyr ikke dette at man har full frihet til å velge bort visse deler av skolens læreplan. Fritaksretten har begrensninger. Selv om den gjelder for hele grunnskolen, er den begrenset ved at elever ikke kan unntas fra opplæring i fagstoff som er begrunnet i læreplanens mål for de ulike fagene. Det står eksplisitt i lovparagrafen, men blir ofte ikke tatt med i de ferdigskrevne fritaksmeldingene en del foreldre ser ut til å benytte seg av.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. (Opplæringsloven §2-3a)

Likevel, tross denne begrensningen, kan det innvilges at eleven mottar undervisning på en annen måte enn resten av elevene, gjennom et alternativt undervisningsopplegg. Dette betyr at foreldre ikke nødvendigvis må akseptere en bestemt undervisningsmetode, selv om de må akseptere at barna deres får opplæring i et tema de oppfatter som problematisk. Om det innvilges fritak må eleven da få den samme opplæringen og kunnskapen gjennom et alternativt, men likeverdig, undervisningsopplegg.

Med andre ord, loven etablerer noen grenser, som peker mot forventet ferdighetsnivå, slik det er fastsatt i læreplanene. Kjønns-, seksualitets- og identitetsdiversitet, sammen med respekt og likeverd for dette mangfoldet, er inkludert som temaer og læringsmål på forskjellige nivåer i norsk skole. Fra formålsparagrafen i opplæringsloven (§1-1) til de overordnede delene av læreplanen og de tverrfaglige temaene, og til de spesifikke kompetansemålene i læreplanen for hvert enkelt fag. Derfor er det ikke en mulighet å unngå disse temaene. Dette kan sammenlignes med det faktum at det ikke er mulig å unnta seg fra å lære om kristendommen, islam eller Bibelen i norsk skole. Det er imidlertid mulig å unnta seg fra forskjellige aktiviteter i skolen, som for eksempel fagutflukter til hellige steder, skolegudstjenester, yoga i kroppsøvingsklasser eller deltakelse i Pridetog. Jeg antar likevel at det er ganske få skoler som har elever som deltar i Pridemarsjer, i motsetning til rundt 80% av norske skoler som deltar i skolegudstjenester. Det er heller ikke nødvendig å tegne regnbueflagg eller Jesus for å forstå mangfold eller kristendommen.

Ellers ser jeg at kandidaten fra Pensjonistpartiet ønsker seg fritak fra opplegg laget av Foreningen FRI. Så vidt meg bekjent har ikke FRI nevneverdig med opplegg laget til skolene til bruk med elevene, men driver med kompetanseheving til lærerne gjennom Rosa Kompetanse. Dette er viktig arbeid, særlig med tanke på at norske lærerutdanninger har forsvinnende lite seksualitetsundervisning. Den samme kandidaten ønsker også å gjøre seksualitetsundervisning til en lokalpolitisk sak, til det er det bare å fortelle at læreplaner utarbeides ikke lokalt, og det kan ikke lokalt bestemmes fravikelse av læreplanene.

Samtidig er det viktig at alle parter har tunget litt mer rett i munnen når det kommer til disse sakene. Nyanseforskjellene her er avgjørende for hvordan ulike sider ved saken forstås. Det er nok viktig å huske på i denne sammenhengen at selv om foresatte, politikere, aviser, og lærere kan snakke om dette som at «elevene har om pride», så handler dette i realiteten om skolens mangfoldsundervisning eller seksualitetsundervisning. Pride blir for mange nok bare en språklig snarvei.

Jeg er derfor glad for at skolemyndighetene i Kristiansand er såpass tydelige som de er til Fædrelandsvennen 22. juni. Det er nødvendig at det sikres at også lærere og rektorer i komunnen har den samme kompetansen og tydeligheten når det kommer til dette.

Jeg ønsker med dette Fædrelandsvennens lesere en god sommer, god pride, og husk, det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold.

^{Debattinnlegget ble publisert av Fædrelandsvennen 22. juni 2023. Lignende tekst over samme tema har tidligere vært på trykk i Dagen og Utrop.}