Kunnskapsministeren må ha lovhjemmel for skolegudstjenester når forkynnelse er forbudt

Hvert år mottar vi i Human-Etisk Forbund henvendelser fra foreldre som er fortvilte over hvordan skolegudstjenester håndteres. Deres barn opplever å bli satt utenfor fellesskapet, og de føler at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor. Det er vår plikt å stå opp for dem.

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, slår tydelig fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Til tross for dette har kunnskapsministeren nylig ved flere anledninger uttalt at skolegudstjenester fortsatt er tillatt i skolen, uten å kunne vise til noen lovhjemmel som gir unntak fra det klare forbudet. Dette skaper ikke bare juridisk uklarhet, men også frustrasjon blant foreldre som ser at deres barn blir ekskludert fra skolens fellesskap. Det skaper også frustrasjon og uro blant norske lærere, rektorer og kommuner om hvor grensene ligger.

Det er særlig avslørende at kunnskapsministeren på oppfordring fra Vårt Land ikke kan vise til noe mer konkret enn at unntaket ligger i “forarbeidene”. Det er dessverre også avslørende for Vårt Land at de aksepterer dette uten kritiske spørsmål i onsdagens leder. Tidligere har Utdanningsdirektoratet vist til et feilaktig sitat som påstås være en del av læreplanens overordnede del, men det er usikkert hva Kunnskapsministeren faktisk sikter til. En ting er uansett sikkert, forskrifter kan ikke være i motstrid til loven uten at det er hjemlet en mulighet for det. En slik unntakshjemmel finnes ikke i paragrafen om forkynnelsesforbudet i Opplæringsloven.

Lovens forrang er i tråd med lex superior, som er et av tre primære rettskildeprinsipper i norsk rett. Dette burde være nok allment kjent til at Vårt Lands lederskribenter skulle kjenne til dette. Det er lett å mistenke Vårt Land for å overse forrangen i håp om å berge en rest av kristne privilegier i skolen.

Lovens klare ordlyd kan ikke ignoreres

Opplæringsloven er tydelig i sitt forbud mot forkynnelse i skolen, uten unntak. Når kunnskapsministeren hevder at skolegudstjenester fortsatt er tillatt, uten å kunne dokumentere dette juridisk, skaper det forvirring og usikkerhet. Skoler og skoleeiere står i fare for å bryte loven, og det er barna som lider konsekvensene av dette.

Foreldrenes bekymringer må tas på alvor

Bakgrunnen for at denne saken stadig kommer opp, er de årlige samtalene vi har med foreldre som er bekymret for hvordan skolegudstjenester påvirker deres barn. De opplever at barna blir satt utenfor fellesskapet og at deres rettigheter ikke blir respektert. Det er viktig at disse stemmene blir hørt, og at myndighetene tar ansvar for å sikre en inkluderende skolehverdag for alle.

Hva må gjøres?

1. Kunnskapsministeren må klargjøre sin posisjon ved å enten vise til en konkret lovhjemmel som gir unntak for skolegudstjenester eller erkjenne at slike unntak ikke eksisterer. Uten juridisk grunnlag kan ikke skolegudstjenester fortsette innenfor skoletiden.

2. Utdanningsdirektoratet må oppdatere sin veileder slik at den er i samsvar med den nye opplæringsloven. Veiledere skal hjelpe skolene med å forstå og følge loven, ikke skape ytterligere forvirring.

3. Skoleeiere og rektorer må informeres om at arrangering av forkynnende aktiviteter er i strid med §14-5, og at de har et ansvar for å følge loven nøye for å sikre alle elevers rettigheter.

Konklusjon

Når loven klart forbyr forkynnelse i skolen uten unntak, kan ikke dette ignoreres eller bortforklares. Kunnskapsministeren har et ansvar for å gi korrekte juridiske råd og sikre at skolene følger lovverket. Ved å lytte til foreldrene og respektere loven slik den er vedtatt, kan vi sammen skape en mer inkluderende og rettferdig skole for alle elever.  Å påstå at ulovlige praksiser er tillatt uten juridisk grunnlag er ikke akseptabelt.

^{Innlegget ble publisert av Vårt Land 20. november 2024 under samme tittel.}