Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Trønder-Avisa)

Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Det handler ikke om å være skrifttro eller ikke, men om jus.

Gustav Danielsen, fungerende prost, har i et leserinnlegg uttrykt bekymring over påstander om at skolegudstjenester bryter opplæringsloven. Han sammenligner denne tolkningen med en bokstavtro bibellesning og mener at juridisk tolkning også må ta hensyn til intensjon, bakgrunn og sammenheng. Danielsen viser til at Utdanningsdirektoratet fortsatt veileder som om skolegudstjenester er tillatt, og stiller spørsmål ved Human-Etisk Forbunds forståelse av loven.

Det er imidlertid viktig å understreke at juridiske tekster må tolkes i samsvar med deres klare ordlyd, formål og sammenheng. Lovtekster kan ikke tolkes i strid med sin klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel for dette. Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, innførte §14-5, som fastslår: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Dette representerer et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i all opplæring, uten unntak. Det finnes ingen hjemler i §14-5 som åpner for unntak fra dette forbudet, heller ikke for skolegudstjenester.

Det kan beroliges med at det ikke er Danielsen eller Utdanningsdirektoratet som står i fare for å bryte loven; ansvaret ligger hos skolene og skoleeierne. Det er de som må sikre at praksisen er i samsvar med gjeldende lovverk. Alle vi andre må forholde oss til den nye loven slik den er vedtatt av Stortinget.

Danielsen påpeker også at det finnes en fritaksordning i norsk skole, og dette er korrekt. Fritaksretten har vært stort sett uforandret siden 2005, og med innføringen av §14-6 i den nye opplæringsloven gjelder den nå også i videregående skole. Denne fritaksretten omfatter alle aktiviteter og fag i skolen og var aldri forbeholdt skolegudstjenester. Derfor kan ikke eksistensen av en fritaksordning brukes som argument for at skolegudstjenester fortsatt skal være tillatt, da dette ville være i strid med det klare forbudet mot forkynnelse i §14-5.

I juridisk sammenheng er det lovteksten som er bindende. Selv om merknader og veiledninger kan gi innsikt i lovens intensjon, kan de ikke tolkes i strid med lovens klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel. I dette tilfellet finnes det ingen slike unntak i §14-5. Skolene har derfor en plikt til å sikre at ingen av deres aktiviteter bryter med forbudet mot forkynnelse.

Å tilby alternativer eller benytte fritaksretten endrer ikke det faktum at arrangering av forkynnende aktiviteter innenfor skoletiden er ulovlig. Skolens primære oppgave er å gi en inkluderende og likeverdig opplæring til alle elever, uavhengig av deres tros- eller livssynsbakgrunn. Ved å arrangere forkynnende skolegudstjenester risikerer man å krenke elevenes rett til en opplæring fri for religiøs påvirkning og undergrave skolens rolle som en nøytral arena.

En mulig løsning er at eventuelle gudstjenester arrangeres utenfor skoletid og med frivillig deltakelse. Dette må imidlertid skje uten at skolen bryter med andre bestemmelser, som for eksempel forbudet mot reklame i skolen nedfelt i §27-1 i opplæringsloven. På denne måten kan man respektere både lovens forbud mot forkynnelse og elevenes og foreldrenes rett til religionsutøvelse på fritiden.

Det er håp om at denne klargjøringen vil bidra til en konstruktiv diskusjon om hvordan opplæringslovens krav best kan oppfylles, samtidig som man ivaretar elevenes rettigheter og behov i et mangfoldig samfunn.

^{Innlegget ble publisert av Trønder-avisa og Namdalsavisa 13. november 2024 under samme tittel.}