Vårt Land innrømmer at skolegudstjenester er misjon, ikke tradisjon eller kos

Takk, Vårt Land, for å si det høyt og tydelig. Kommentaren om at «elever i Norge trenger mer enn kunnskap om kristendom, de trenger kristendom» viser at skolegudstjenestene ikke først og fremst handler om kulturarv, men misjon. Det har kanskje vært underforstått før, men nå er det klinkende klart: Dere ønsker at skolen skal være en misjonsmark.

I lørdagens leder slås det fast at hovedformålet med skolegudstjenestene ikke er historisk forståelse, men at elevene faktisk skal få del i kristendommen. Kulturarven var visst ikke så viktig likevel. Når dette kommer så åpent frem, forklarer det nettopp hvorfor slike gudstjenester er kontroversielle: Skolen skal være et fellesskap for alle, ikke en arena for forkynnelse. Når én religion favoriseres, blir mangfoldet i skolen ignorert. Det er ikke «livssynsåpent», men «livssynslukket».

Poenget i debatten er ikke å fjerne kristendommen fra Norge eller stenge kirkens dører. Men skolen må være inkluderende, uavhengig av livssyn. Gudstjenester i skoletiden sender et signal om at myndighetene mener kristendommen er det «riktige» livssynet. Erfaring viser også at «alternative opplegg» for de som ikke deltar, er en ordning som ikke fungerer. Alternativene blir ofte blir mangelfulle eller stigmatiserende.

Det er vondt og krevende for de familiene som opplever at skolen tar et valg på deres barns vegne, om at kristen forkynnelse skal være en selvfølgelig del av skoletilbudet. Slik oppstår et press som setter barn i en ubehagelig skvis: Enten å følge majoriteten inn i kirken, selv om de ikke deler troen, eller å trekke seg fra fellesskapet og risikere å skille seg ut.

Vi i Human-Etisk Forbund ønsker en inkluderende og livssynsåpen skole, der alle behandles likt og har reelt likeverdige tilbud.

Vårt Land håper at debatten skal stilne dersom skolegudstjenester lovfestes. Det er naivt. Diskusjonen om religion og livssyn i fellesskolen har pågått lenge før det nye forkynnelsesforbudet i opplæringsloven. Grunnen til at debatten aldri forsvinner, er enkel: Skolegudstjenester splitter elevmassen og favoriserer én religion i et stadig mer mangfoldig samfunn. Det skaper unødvendige skiller på bakgrunn av tro.

Vårt Land viser lite lyttende holdning til de mange barna og familiene som faktisk opplever situasjonen som press og forskjellsbehandling.

Det er også underlig å hevde at man ikke kan lære om kristendom uten gudstjenester i skolen. Den kristendommen Vårt Land mener at elevene trenger, er nettopp den som allerede undervises i KRLE-faget. Faget har lenge fått kritikk for å være svært DNK-sentrisk.

Tall fra SSB viser dessuten at en tredjedel av elevene ikke deltar på skolegudstjenester. Det alle skal lære, må derfor uansett skje på skolen, ikke i kirken. «Majoritetsargumentet» møter også motbør når under halvparten av barn under 15 år er medlem av Den norske kirke.

Ja, Vårt Land, vi skjønner at dere vil ha misjon. Men hvorfor skal denne iveren utøves i fellesskolen? Hvorfor ikke la kirken forbli et åpent tilbud for dem som selv ønsker å komme, mens skolen forblir et inkluderende felleskap? Skolen skal romme hver eneste elev, uansett tro eller ikke-tro, og da gir det ingen mening å insistere på en ordning som beviselig skaper skiller.

Takk for ærligheten, men det løser ikke problemet. Vi ønsker en god religionsundervisning, ikke et misjonsopplegg i skolen. La kirken være kirke, og la skolen være et sted for alle – det fortjener både elevene og samfunnet vårt.

^{Innlegget ble publisert av Vårt Land den 27. februar 2025 under samme tittel.}