Misforståelser om livssynssamfunn

Det ser ut til at det hersker en del misforståelser hos Vidar Mørk om etikk, hva et livssynssamfunn er, og hva Human-Etisk Forbund driver med og mener. Dette skal jeg prøve å bidra til å oppklare.

Vidar Mørk skriver 8.5 i Dagen om Human-Etisk Forbund og kritiserer blant annet at jeg har understreket arbeidet vårt for at man skal kunne leve sitt liv slik en selv ønsker. Han kritiserer også Human-Etisk Forbund for å drive med overgangsriter og kampen mot kirkelige privilegium. Det er skinner også tydelig gjennom at det i hans øyne bare finnes en riktig etikk, den kristne, og at om Human-Etisk Forbund har en etikk så vil det innebære å være enig med Kirken.

Det er nødvendig å presisere at etikk handler om langt mer enn bare å begrense negativ oppførsel. Etisk tenkning dreier seg om å identifisere riktige handlinger og vurderinger, og hvordan vi skal gjøre disse vurderingene. Her er det viktig å ta utgangspunkt i hvordan våre valg påvirker andre mennesker. Vår rett til selvrealisering og selvbestemmelse må alltid balanseres av respekt for andres rettigheter og menneskeverd. Frihet og ansvar går hånd i hånd. Den gyldne regel, som eksisterer i mange kulturer og religioner, gir oss et universelt prinsipp om å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet.

Human-Etisk Forbund har en etisk grunntanke som tar utgangspunkt i menneskerettighetene og perspektivene vi finner der. Vår etikk anerkjenner individet og individets plass i fellesskapet, men er samtidig tydelig på at mine rettigheter er like mye verdt som dine. Samtidig som disse rettighetene innbyrdes konkurrerer og må balanseres mot hverandre. Så min selvrealisering kan ikke gå på bekostning av andres rettigheter og liv. Akkurat som andres liv og rettigheter ikke skal legge urimelige begrensninger på min selvrealisering.

Motstanden mot kirkelige privilegier handler også om det samme, om at vi som innbyggere i landet skal være likeverdige og likebehandles. Da kan det ikke være slik at et trossamfunn har forrang og blir favorisert på bekostning av alle andre tros- og livssynssamfunn. Slik favorisering er derimot i brudd både med det livssynsåpne samfunnet og etisk tenkning som legger til grunn at vi alle har like rettigheter og verd.

Mørk nevner videre en rekke områder hvor han opplever at det er etiske utfordringer. Noen av disse er vi nok enige om, mens det er andre hvor vi ikke er enige. Det tenker jeg at Mørk må leve med. Etiske perspektiver og konklusjoner har sjelden ensartede svar, og ulike tros- og livssynssamfunn har ulike svar med utgangspunkt i deres religion eller livssyn. I de aller fleste er det også et internt mangfold i perspektiver. Det er likevel ingen tvil om at muligheten til å leve sitt liv i tråd med den man er og ens egne vurderinger er et legitimt etisk standpunkt.

Innlegget til Mørk avsluttes med at Human-Etisk Forbund burde ha Den norske kirke som hovedalliert i mange saker. Selv om det er vanskelig å definere hvem som til enhver tid er Human-Etisk Forbunds HOVEDALLIERTE så er det ingen tvil om at vi i mange saker har felles standpunkter med Den norske kirke. Enten det er bare at vi deler standpunkter i ulike saker, som en del av vårt større dialogarbeid i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og uttalelser i tråd med dette, eller gjennom det bilaterale samarbeidet mellom Kirken og Forbundet. Det er vi glade for. Det er nok likevel et stykke igjen før Kirkens standpunkter er helt i tråd med Human-Etisk Forbunds meninger.

Så er det viktig å understreke at for et livssynssamfunn, som for de fleste trossamfunn, så er en viktig del av arbeidet vi driver å tilby seremonier og ritualer til medlemmene der de har behov for det. I en norsk sammenheng så har Kirken historisk hatt monopol på slike markeringer. Det har endret seg, og det gir ikke lenger mening å snakke om for eksempel humanistisk konfirmasjon som et alternativ til kirkelig konfirmasjon. Sannheten er vel nærmere at vi er to likeverdige aktører eller tilbud i det samme landskapet. I Oslo er jo faktisk flertallet av konfirmantene humanistiske konfirmanter. Alle disse seremoniene som er vanlige i de fleste kulturer og samfunn, knyttet til det å bli født, det å bli voksen, det å gifte seg, og det at noen har dødd, det er eldre enn kristendommen.

For å runde av, Human-Etisk Forbund, er et livssynssamfunn med en stor bredde i hva vi driver med. Fra livssynsbaserte seremonier, til deltagelse i samfunnsdebatten, og å være en sosial arena for de som ønsker å være en del av Human-Etisk Forbund. Da er det en glede å markere at vi er verdens største sekulære livssynssamfunn med over 150 000 medlemmer.

^{Innlegget ble publisert av avisen Dagen 14. mai 2024 under samme tittel.}