Prosten og Utdanningsdirektoratet må forholde seg til loven

Lærere, rektorer, skoleeiere, og fungerende proster må forholde seg til Stortingets vedtak av ny opplæringslov. Den nye opplæringsloven inneholder et tydelig forbud mot forkynnelse. Det inkluderer også skolegudstjenestene.

I sitt leserinnlegg i Trønder-Avisa 31.10.24 hevder fungerende prost Gustav Danielsen at skolegudstjenester ikke bryter opplæringsloven, og ber Maren Lie Malmo, lærer og medlem i Human-Etisk Forbund, om å sjekke sin lovforståelse med Utdanningsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å påpeke at det nylig har trådt i kraft en ny opplæringslov som eksplisitt forbyr forkynnelse i all opplæring. Den må vi alle forholde oss til.

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august i år, inneholder en ny paragraf (§ 14-5) som sier: “Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.” Dette representerer en vesentlig endring fra tidligere, hvor forkynnelsesforbudet kun gjaldt KRLE-faget. Nå gjelder forbudet mot forkynnelse alle deler av skolens opplæring.

Det er også viktig å merke seg at Den norske kirke selv bekrefter at skolegudstjenester er forkynnende. I deres egen presentasjon skriver de: “En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.” Når opplæringsloven forbyr forkynnelse i all opplæring, innebærer dette at skolegudstjenester ikke kan gjennomføres som en del av skolens aktiviteter.

Utdanningsdirektoratets veileder om skolegudstjenester, oppdatert 1. august i år, synes å være i strid med den nye loven når den fortsatt åpner for slike arrangementer i skoletiden. Selv om veilederen konstaterer at “skolens undervisning og aktiviteter skal ikke være forkynnende”, legger den fortsatt ansvaret på skoleeier for å avgjøre deltakelse på skolegudstjenester. Dette skaper et misforhold mellom loven og veilederen, og det er nødvendig at Utdanningsdirektoratet oppdaterer sin veiledning i tråd med gjeldende lovverk.

Danielsen peker på at det er en fritaksrett ved skolegudstjenester, men når selve arrangementet er i strid med opplæringsloven, kan ikke ansvaret for å unngå ulovlig forkynnelse legges på den enkelte elev eller foresatte. Loven er overordnet veilederen, og skolen kan ikke gjennomføre aktiviteter som bryter med lovens bestemmelser.

Det er også verdt å nevne at Utdanningsdirektoratet i sin veileder sier at “det alternative tilbudet skal også være et pedagogisk opplegg”. Dette indikerer at både skolegudstjenesten og alternativet inngår i opplæringen, og dermed må være innenfor de rammene som gjelder for opplæringen. Når forkynnelsesforbudet gjelder all opplæring, kan ikke skolen tilby forkynnende aktiviteter, selv om det finnes et alternativt opplegg.

Videre argumenterer Danielsen med medlemstall i ulike trossamfunn, og mener at det er urimelig at en minoritet skal hindre flertallet i å delta i skolegudstjenester. Dette er imidlertid en avsporing fra sakens kjerne. Antall medlemmer i hvert livssynssamfunn er irrelevant i denne sammenhengen. Dette handler om menneskerettigheter og likebehandling i en livssynsåpen skole. Dette legger man til rette for gjennom at skolen er inkluderende og livssynsnøytral, uten favorisering av enkelte private medlemsorganisasjoner.

At skolegudstjenester blir fremstilt som en del av skolens opplæring i kultur og tradisjon, endrer ikke det faktum at de er forkynnende og dermed bryter med lovens forbud. Skolen har et ansvar for å formidle kunnskap om ulike religioner og livssyn på en objektiv og kritisk måte, uten å delta i eller arrangere forkynnende aktiviteter.

En mulig løsning er eventuelt at skolen samarbeider med Den norske kirke om gudstjenester som legges til fritiden, utenfor skoletid og med aktiv påmelding fra de som ønsker å delta. På denne måten respekteres både lovens forbud mot forkynnelse i opplæringen og elevenes og foreldrenes rett til religionsutøvelse.

Avslutningsvis er det avgjørende at både prosten og Utdanningsdirektoratet forholder seg til den gjeldende loven. Skolegudstjenester i sin nåværende form er ikke forenlige med opplæringslovens forbud mot forkynnelse. Skolene må derfor finne måter å formidle julefellesskapet, som inkluderer alle elever og respekterer deres rettigheter.

^{Leserinnlegget ble publisert på Trønderavisa den 4.11 under samme tittel.}