Skolegudstjenester splitter elevmassen

Julen nærmer seg, og med det kommer den årlige debatten om skolegudstjenester, fordi det er en problematisk ordning og som splitter elevmassen. Som representant for Human-Etisk Forbund i «Dagsnytt atten» 20. november, understreket jeg at skolegudstjenester i dag er i strid med opplæringsloven.

Dette skyldes det klare forbudet mot forkynnelse som nå er nedfelt i §14-5. «Opplæringa skal ikkje være forkynnande». Kunnskapsministeren hevdet på sin side at skolegudstjenester fortsatt kan arrangeres innenfor lovens rammer, men uten å vise til et juridisk grunnlag for dette.

Ingen skader, men betydelig ekskludering

La oss først slå fast: Det er ingen som hevder at skolegudstjenester forårsaker skade. Det handler ikke om det. Debatten handler derimot om inkludering og fellesskap. Når en skole arrangerer en forkynnende gudstjeneste, skapes det automatisk et skille mellom elever som deltar, og de som velger å avstå. Ofte da med bakgrunn i tros- og livssynstilhørighet. Dette skillelinjen fører til utenforskap og opplevelsen av å bli satt til side, og vi i Human-Etisk Forbund mottar hvert eneste år mange henvendelser fra fortvilte foreldre på grunn av denne ordningen. Skolen, som skal være en livssynsnøytral arena for læring og fellesskap, må derfor unngå aktiviteter som deler elevene etter (foreldrenes) religion eller livssyn.

Lovens forbud mot forkynnelse er klart

§14-5 i opplæringsloven trådte i kraft 1. august 2024 og slår utvetydig fast at «opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Dette gjelder hele opplæringen, ikke bare undervisningen i KRLE-faget. Tidligere var det mulig å arrangere forkynnende aktiviteter utenfor KRLE-faget, men denne åpningen er nå fjernet. Det finnes ingen unntak for skolegudstjenester i loven, og veiledere eller lokale tolkninger kan ikke overstyre dette juridiske prinsippet. Det er derfor misvisende når kunnskapsministeren antyder at dagens praksis kan fortsette som før.

Selv Den norske kirke erkjenner at skolegudstjenester er forkynnende. På kirkens egne nettsider beskrives gudstjenesten som en arena der elever «møter en levende kristen tro» gjennom bønn, salmer og forkynnelse. Dette er selve essensen av religiøs praksis og står i direkte konflikt med lovens forbud.

Skolen skal inkludere, ikke splitte

Det er avgjørende at skolen er en arena der alle elever føler tilhørighet, uavhengig av livssyn. Å arrangere skolegudstjenester utfordrer dette prinsippet. Selv om deltakelse er frivillig, skaper det unektelig et press på elever som velger å avstå, særlig i mindre lokalsamfunn. Det er viktig at vi i fellesskolen legger til rette for aktiviteter som bygger fellesskap, ikke splitter det.

Flere skoler har allerede tatt grep for å markere høytiden på en inkluderende måte. De arrangerer julekonserter, kulturvandringer eller andre aktiviteter som inkluderer alle elever. Disse initiativene viser at det er fullt mulig å hedre tradisjoner uten å involvere religiøs forkynnelse. Det er på tide at dette blir normen, ikke unntaket.

Veien videre                                   

Det er forståelig at mange ønsker å bevare tradisjoner som julegudstjenester, men skolen må være en inkluderende arena som respekterer mangfoldet blant elevene. Vi kan fortsatt markere julen på en måte som skaper samhold, uten å ekskludere noen. Dette handler om å ivareta både tradisjonene og fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd og respekt.

Lovens klare ordlyd gir oss ingen tvil: Forkynnelse hører ikke hjemme i opplæringen. Det er på tide at dette respekteres fullt ut.

^{Innlegget ble publisert av Sagat 22. november under samme tittel. Innlegget er et svar på et annet innlegg.}