Jo, tilskuddsordningen er en menneskerett

I den løpende diskusjonen om tilskuddsordningen til tros og livssynssamfunn glemmes ofte ordningens begrunnelse. Sist nå av Helge Årsheim i Vårt Land 15.8.

Hovedgrunnen til at Norge har en slik ordning, er ifølge Årsheim at vi anser tros- og livssynsutøvelse som et grunnleggende velferdsgode.

Nei, det er faktisk ikke hovedgrunnen. Slik Norge har rigget seg i denne saken, så er staten menneskerettslig forpliktet til å finansiere tros og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke. Derfor er det feil når Årsheim i samme artikkel skriver at det «ikke er en menneskerett» for tros og livssynssamfunn å motta slik støtte.

Joda, det finnes et begrenset rom for å stille betingelser, men i bunn og grunn så er dette faktisk en menneskerett i Norge.

Årsaken er den særnorske fullfinansieringen av Den norske kirke uten å ta hensyn til kirkens medlemstall, og uten noen fritaksrett for ikke-medlemmer. Når Den norske kirke fullfinansieres på denne måten, er vi alle med på å finansiere Den norske kirke enten vi vil eller ikke. Vi har tvangskirkeskatt for alle innbyggere.

Dette er et opplagt brudd på det menneskerettslige forbudet mot religiøs diskriminering. Derfor må Norge, så lenge myndighetene ikke ønsker å bryte menneskerettighetene, rette opp denne skjevheten på en eller annen måte.

Norge kunne valgt å la ikke-medlemmer slippe å betale kirkeskatt, slik de gjør det i Sverige og Danmark. Men så langt har ikke det vært aktuelt for norske politikere.

Isteden har Norge siden 1969 valgt å gi de andre tros og livssynssamfunnene like mye pr. medlem som Den norske kirke får pr. medlem. Tilskuddsordningen fungerer som et avbøtende tiltak for noe som ellers ville ha vært et klart brudd på menneskerettighetene. Det er ordningens hovedbegrunnelse.

Selv om staten i utgangspunktet ikke er menneskerettslig forpliktet til å betale noe som helst til tros og livssynssamfunn, så har Norge valgt en politikk som forplikter staten til dette. Når kirken får, må også de andre få. Enkelt og greit.

Vi får en fordummende debatt når ledende debattanter og politikere fortier den reelle begrunnelsen for dagens ordning, og later som om dette er en ordinær tilskuddordning med en politisk begrunnelse om at tro og livssyn er viktig og bra.

Så lenge staten og kommunene finansierer Den norske kirke som i dag, er det ikke bare å kutte tilskuddsordningen til de andre selv om Stortinget skulle endre syn på viktigheten av tro og livssyn. Det kan jo være greit å ta med seg inn i den kommende diskusjonen om mer bærekraft i finansieringen av tros og livssynssamfunn.

^{Innlegget ble publisert av Vårt Land den 22. august 2025 under tittelen «Når kirken får, må også de andre få«.}