Arbeidet med å utarbeide et sekulært humanistisk gravferdstilbud begynte allerede før Human-Etisk Forbund (HEF) ble stiftet. Sentrale figurer i det kommende forbundet hadde lenge gått med tanker om å gjennomføre gravferder utenfor kirkens rammer. Men frem til 1969 var det faktisk forbudt å gravlegge medlemmer av Den norske Kirke (DNK) uten kirkelig medvirkning. Frem til 1969 rettet HEF sin oppmerksomhet hovedsakelig på å informere om at kirkens bidrag kunne minimeres, fremfor å få folk til å melde seg ut. Den rådende ideen i forbundet var lenge at borgerlig gravferd burde være et offentlig tilbud: Stat eller kommune burde kunne stille offentlige funksjonærer til å gjennomføre slike seremonier. Som en del av denne diskusjonen ble også mangelen på egnede, livssynsnøytrale seremonirom problematisert. Samtidig var det mange i forbundet som arbeidet med utvikling av ressurser som kunne brukes i borgerlige gravferder. Arnulf Øverland hadde blant annet laget tekster, dikt og forslag til mulige sekulære gravfersritualer allerede i 1940.
Fortsett å lese «Humanistisk gravferd»Likebehandling av tro og livssyn i NRK
Denne teksten er et (altfor langt) svar på en facebookkommentar som ble lagt igjen under Vårt Land sin deling av at jeg var glad for flyttingen av Morgenandakten. Jeg tenker likevel det er verdt å dele den, for å høre om hva du tenker om argumentasjonsrekken.
Fortsett å lese «Likebehandling av tro og livssyn i NRK»Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?
Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.
Fortsett å lese «Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?»2030: Fra felles religion til felles verdier?
Vi er i gang med feiringen av Nasjonaljubileet 2030. Markeringen skal synliggjøre at Norge er et folkefellesskap tuftet på felles arv, verdier og identitet. Men finnes det et slikt felles grunnlag?
Fortsett å lese «2030: Fra felles religion til felles verdier?»Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg
Det er gledelig å se at de digitale valgordningene til Den norske kirke har fungert såpass godt som de har gjort. Jeg håper at dette betyr at kirkens interne medlemsavstemninger løsrives fra offentlige valg.
Fortsett å lese «Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg»Samtykke er ikke puritanisme.
Å kritisere en fotballpresident og kreve hans avgang etter seksuelle overtramp mot egne spillere er ikke en overreaksjon og det er heller ikke en «ny sekulær puritanisme». Det handler tvert imot om en minstestandard for forventninger knyttet til respekt, grensesetting og samtykke, særlig når det involverer personer i maktposisjoner.
Fortsett å lese «Samtykke er ikke puritanisme.»Humanistisk konfirmasjon står på egne ben
Humanistisk konfirmasjon har lang historie og står på egne ben, basert på humanistiske verdier og det humanistiske livssynet. Det er ikke en lett eller hurtig variant av Kirkens konfirmasjonstilbud.
Fortsett å lese «Humanistisk konfirmasjon står på egne ben»De nordiske humanistorganisasjonene fordømmer det danske forslaget om å gjeninnføre en blasfemiparagraf på det sterkeste.
I en rekke land brukes eksistensen av europeiske blasfemilover til å legitimere egne lover mot blasfemi. Lover som brukes aktivt til å sende folk i fengsel – eller dømmes til døden – for helt legitim religionskritikk. Eller til og med bare for å være annerledes- og ikke-troende.
Fortsett å lese «De nordiske humanistorganisasjonene fordømmer det danske forslaget om å gjeninnføre en blasfemiparagraf på det sterkeste. »Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen
Joel Ystebø og Kristelig Folkeparti i Bergen har skapt furore over formuleringene sine knyttet til abort. Litt mer skjult er det at de ønsker å gjøre skolen til en stridsarena for verdier. Ved å kreve skolegudstjenester og bibelutdeling i Bergensskolen. Det er synd, og en kommune har heller ikke mulighet til å innføre bestemmelser på tvers av Utdanningsdirektoratets føringer.
Fortsett å lese «Å kjempe for skolegudstjenester og bibelutdeling i skolen er å kjempe en ideologisk kamp i skolen»Et trinn til på lønnsstigen i skolen – førstelektor?
Det sies at kunnskap er makt. At evnen til å tilegne seg kunnskap og forståelse er en av de mest verdifulle ferdighetene vi mennesker kan ha. Men i Norges skolesystem synes det som om det er en grense for hvor mye kunnskap en lærer skal verdsettes for. Etter å ha oppnådd stillingen som lektor med tilleggsutdanning, gir ytterligere studier knapt noen finansiell uttelling. Dette er både problematisk og ikke egnet for å øke motivasjonen for at lærere skal ønske å forfølge videre faglig vekst.
Fortsett å lese «Et trinn til på lønnsstigen i skolen – førstelektor?»