Det sies at kunnskap er makt. At evnen til å tilegne seg kunnskap og forståelse er en av de mest verdifulle ferdighetene vi mennesker kan ha. Men i Norges skolesystem synes det som om det er en grense for hvor mye kunnskap en lærer skal verdsettes for. Etter å ha oppnådd stillingen som lektor med tilleggsutdanning, gir ytterligere studier knapt noen finansiell uttelling. Dette er både problematisk og ikke egnet for å øke motivasjonen for at lærere skal ønske å forfølge videre faglig vekst.
Fortsett å lese «Et trinn til på lønnsstigen i skolen – førstelektor?»Å gi fritak for undervisning om Pride er i strid med opplæringsloven
Det er mulig å få fritak fra pridetog og gudstjenester i skolen, men det er ikke mulig å få fritak fra kunnskap om kristendom eller kjønns-, seksualitets-, og identitets-mangfold, og respekt og likestilling for dette.
Fortsett å lese «Å gi fritak for undervisning om Pride er i strid med opplæringsloven»Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion
Denne våren har det i noen kristne og muslimske miljøer krav om fritak fra pride i skolen. Også i Kristiansand. I realiteten krever disse foresatte at deres barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det er ikke en mulighet i dagens Opplæringslov. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog, men de kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanene.
Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion
I noen kristne og muslimske miljøer har det denne våren vært etterlyst fritak fra pride i skolen. At foreldre skal kunne kreve at sine barn ikke deltar i undervisning og aktiviteter knyttet til kjønns-, seksualitets- og identitetsmangfold. Det kan de nok ikke få. Elever skal ha mulighet til å slippe å gå i Pridetog. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.
Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og religion»Jeg flagger fordi jeg kan. Men også fordi jeg må.
Terroren i Oslo like før Prideparaden som skulle vært 25. juni i fjor. Truslene mot et barnearrangement i regi av Redd Barna i Bergen i år. Drittstormen som åpne skeive opplever, særlig transpersoner, og spesielt på nett. Alt dette har endret meg.
Jeg flagger ikke lenger under pride bare fordi jeg kan. Jeg flagger fordi jeg opplever at jeg må.
Fortsett å lese «Jeg flagger fordi jeg kan. Men også fordi jeg må.»La oss få Platous skole på Sandslimarka
Skranevatnet skole sprengfull. Så sprengfull at hele 9. trinn for andre året er plassert en bybanestasjon unna i Aker Solutions gamle lokaler. Boligbyggingen på Sandsli er langt i fra over. La barneskolen overta hele skolebygget og flytt hele ungdomsskolen til Sandslimarka. Til Platous skole.
Fortsett å lese «La oss få Platous skole på Sandslimarka»Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom
Avisen Dagen krever på lederplass at fritak fra Pride er selvsagt, og noe foresatte kan få innvilget for sine barn. Det er et for enkelt krav til en relativt kompleks problemstilling. Elever skal ha mulighet til å slippe å feire Pride. Fritak fra kunnskap kan elevene derimot ikke få.
Fortsett å lese «Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke kunnskap om mangfold og kristendom»Folk, kirke, eller folkekirke?
Ett(?) dilemma for folkekirken i det livssynsåpne samfunnet
Hva vil det si å være kirke i et samfunn som omtales som postsekulært eller postkristent? Hva innebærer å være en folkekirke, og det i et livssynsåpnet samfunn? For det eneste som er sikkert i Folkekirkens møte med det livssynsåpne samfunnet og samfunnets endrede livssynsmangfold er at ting ikke bare kan gjøres som i går eller i fjor. Det kan være krevende.
Fortsett å lese «Folk, kirke, eller folkekirke?»Må man være religiøs for å ønske hverandre en fin høytid?
For meg gir det ingen mening å tro på noen gud. Jeg er til og med valgt til leder i Human-Etisk Forbund som mener at enkelte tolkninger av gudstro truer menneskerettighetene og våre humanistiske verdier.
Fortsett å lese «Må man være religiøs for å ønske hverandre en fin høytid?»Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven
Det er ingen tvil om at lovforslaget fra regjeringen angående forkynnelse i norsk skole verken er noe nytt eller noe som rammer kristne lærere i større grad enn andre lærere. Ingen lærere, uansett religion eller livssyn får forkynne i norsk skole.
Fortsett å lese «Tro og livssyn likebehandles i den nye opplæringsloven»