Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? 

«Vi vil inkludere alle elevene». Høres ikke det fint ut?

I fjor var det flere skoler som valgte inkludering fremfor tradisjon da julen nærmet seg. Eller, det vil si skolene lager seg nye tradisjoner, der alle elevene føler seg like komfortable og velkomne. Vi ser eksempler på håpsvandringer, konserter og besøk på museum, hvor ingen må søke fritak og der ett opplegg samler alle.

Fortsett å lese «Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? »

Jeg heier på kristne radio- og TV-kanaler

Redaktør og radiokanalsjef Anne Birgitte Lillebø Bøe klager over at morgenandakten flyttes til Norges fjerde største radiokanal. Hun mener også at dette er å fjerne tro fra det offentlige rom. Det er det ikke. I tillegg vil jeg hevde at livssynsmangfold er bedre og mer i tråd med det livssynsåpne samfunnet.

Fortsett å lese «Jeg heier på kristne radio- og TV-kanaler»

Kirkevalget, fra et utenfraperspektiv

Den norske kirkens medlemsavstemninger har de siste fireårsperiodene vært koblet til de offentlige valgene til kommunestyrer og fylkesting. At disse valgene skulle gjennomføres «samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommunestyrer» var påkrevd gjennom kirkelovens bestemmelser om valg. Med utgangspunkt i tanken om det livssynsåpne samfunn er en slik forankring, sammenkobling og utenifra-bestemmelse dypt problematisk. Dessverre ble ikke denne sammenkoblingen fjernet i forbindelse med innføringen av lov om tros- og livssynssamfunn. Kirken bør likevel velge å gå bort fra dette.

Fortsett å lese «Kirkevalget, fra et utenfraperspektiv»

Myten om den umulige livssynsnøytraliteten

I debatten om det livssynsåpne samfunnet vender påstanden om at livssynsnøytralitet er tilnærmet umulig stadig tilbake. Åste Dokkas kommentar 2.11 og Vårt Lands leder 1.11 trekker dette frem. Men livssynsnøytralitet er mulig – og det er respekterte og lengelevende eksempler på det.

Fortsett å lese «Myten om den umulige livssynsnøytraliteten»

Mer mangfold i NRK P1 er positivt

Andaktsholderne Henrik Syse og Sunniva Gylver klager over at morgenandakten flyttes til Norges fjerde største radiokanal. De mener også at et mangfoldig kveldsprogram ikke er en erstatning. Min påstand er at livssynsmangfold er bedre og mer i tråd med det livssynsåpne samfunnet.

Fortsett å lese «Mer mangfold i NRK P1 er positivt»

Humanistisk gravferd

Arbeidet med å utarbeide et sekulært humanistisk gravferdstilbud begynte allerede før Human-Etisk Forbund (HEF) ble stiftet. Sentrale figurer i det kommende forbundet hadde lenge gått med tanker om å gjennomføre gravferder utenfor kirkens rammer. Men frem til 1969 var det faktisk forbudt å gravlegge medlemmer av Den norske Kirke (DNK) uten kirkelig medvirkning. Frem til 1969 rettet HEF sin oppmerksomhet hovedsakelig på å informere om at kirkens bidrag kunne minimeres, fremfor å få folk til å melde seg ut. Den rådende ideen i forbundet var lenge at borgerlig gravferd burde være et offentlig tilbud: Stat eller kommune burde kunne stille offentlige funksjonærer til å gjennomføre slike seremonier. Som en del av denne diskusjonen ble også mangelen på egnede, livssynsnøytrale seremonirom problematisert. Samtidig var det mange i forbundet som arbeidet med utvikling av ressurser som kunne brukes i borgerlige gravferder. Arnulf Øverland hadde blant annet laget tekster, dikt og forslag til mulige sekulære gravfersritualer allerede i 1940.

Fortsett å lese «Humanistisk gravferd»

Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?

Den siste tiden har Vårt Land skrevet om tre tilfeller av kritikkverdige forhold i kristen-Norge som Human-Etisk Forbund (HEF) har tatt opp med myndighetene. Selv om vi finner faktiske feil, mener Vårt Lands lederskribent at HEF virker fordomsfulle og burde prioritere noe annet.

Fortsett å lese «Er Human-Etisk Forbund troll eller tillitsperson?»

2030: Fra felles religion til felles verdier?

Vi er i gang med feiringen av Nasjonaljubileet 2030. Markeringen skal synliggjøre at Norge er et folkefellesskap tuftet på felles arv, verdier og identitet. Men finnes det et slikt felles grunnlag?

Fortsett å lese «2030: Fra felles religion til felles verdier?»

Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg

Det er gledelig å se at de digitale valgordningene til Den norske kirke har fungert såpass godt som de har gjort. Jeg håper at dette betyr at kirkens interne medlemsavstemninger løsrives fra offentlige valg.

Fortsett å lese «Gratulerer til Kirken for et vellykket digitalt valg»

Humanistisk konfirmasjon står på egne ben

Humanistisk konfirmasjon har lang historie og står på egne ben, basert på humanistiske verdier og det humanistiske livssynet. Det er ikke en lett eller hurtig variant av Kirkens konfirmasjonstilbud.

Fortsett å lese «Humanistisk konfirmasjon står på egne ben»