NRK bør ikke sende gudstjenester og andakter

De kristne avisene Dagen og Vårt Land har vært over seg av begeistring etter at NRK nå kommer til å sende ukentlige gudstjenester på TV. Som statlig og felles medieaktør bør NRK kutte ut slik favorisering av et livssyn.

Dagen spør seg hvordan Human-Etisk Forbund vil stille seg til dette. Det bør ikke komme som noen overraskelse at vi ønsker oss et NRK som ivaretar fellesskapet og mangfoldet. På samme måte som Human-Etisk Forbund ønsker god undervisning om religioner og livssyn i skolen, mener vi at feltet skal tas på alvor i NRK. Dette er ikke minst viktig fordi religion og livssyn har formet og fremdeles former mennesker og samfunn både i Norge og ellers i verden. Det moderne og mangfoldige Norge trenger en kringkaster som klarer å behandle religion og livssyn på samme måte som sport, politikk, kjendiser og andre temaer: med en upartisk og redaksjonell modenhet både i nyhetene, dokumentarer, koseprogrammer, og ellers i NRKs sendinger.

Vårt Land velger på lederplass å formidle motstand mot forkynnelse i statskanalene som et forsøk på å holde forkynnelse ute av det offentlige rom. Det stemmer ikke. «Det offentlige rom» er ikke det samme som «det offentlige». Det førstnevnte viser til samfunnet mens sistnevnte peker på institusjoner som kommuner, fylker, staten, og andre fellesinstitusjoner. Det vet Vårt Land. Ingen har i denne saken argumentert for at religionsutøvelse og forkynnelse skal være ute av det offentlige rom, men det har blitt argumentert med at det skal være ute av det offentlige.

I et intervju fredag 5. august stilte Dagen meg et spørsmål om ikke Human-Etisk Forbunds ståsted ville innebære at NRK også måtte kutte ut kultur- og politikkprogrammer. Hvis vi skal sammenligne programmer om livssyn og politikk så ville vi jo ikke latt en politisk leder eller parti få en halv til en hel time med fri sendetid på NRK helt i tråd med partiets regi og uten motstemmer. Det ville vært utenkelig. Det burde også være utenkelig selv om det handler om religion og livssyn.

Vebjørn Selbekk i Dagen trekker også frem at den teknologiske utviklingen har kommet såpass langt at TV-gudstjenester er mulig å få til med langt færre ressurser enn tidligere. For meg tilsier dette at en dermed kunne overlatt dette til andre heller enn at rikskringkasteren skulle gjøre dette. Når vi i tillegg har sett under pandemien at kirker og andre trossamfunn klarer dette helt selv så fremstår NRK sin gudstjenestesatsning som fullstendig unødvendig. Samtidig som det er problematisk at de på denne måten favoriserer et livssyn.

Vårt Land referer videre til at NRK skal gjenspeile den kulturen man er en del av. Dette er forankret i NRK-plakatens §18. Det er ingenting i denne paragrafen som tilsier at dette skal, bør, eller må skje gjennom å sende forkynnelse som vi finner i morgenandakter, tv-gudstjenester, eller radiogudstjenester. Tvert imot tilsier §29 i NRK-plakaten at dette bør løses på andre måter. Gudstjenester og religionsutøvelsesdekning er ikke det samme som programmer om religion og religiøse liv. Når Vårt Land velger å avslutte med å sammenligne NRK sine sendinger knyttet til Ramadan med gudstjenestene så er dette som å sammenligne ekskursjoner til kirker, moskeer, og synagoger med skolegudstjenester. Det er ikke og kan ikke være det samme.

Kringkastingsrådet har i 2021 gitt uttrykk for at de ønsker å diskutere de prinsipielle sidene ved at NRK sender religiøs forkynnelse som en del av sitt sendeskjema. Dette er en diskusjon vi ser frem til at kommer opp, og vi er glade for at leder for Kringkastingsrådet på spørsmål fra Dagen forteller at denne diskusjonen vil bli prioritert i rådet. Vi mener NRK vil være tjent med å vurdere på nytt hvordan religiøs arv og mangfold best formidles i et samfunn der mer enn tre av ti innbyggere ikke er medlem i Den norske kirke og kun 30 prosent av befolkningen oppgir at de tror på Gud.

Jeg vil berømme Dagen for at de i lederen sin 07.08 trekker frem hvordan endringer på dette området heller kan sees på som en mulighet. Selv om også Dagen ser ut til å ha problemer med forskjellen på «i det offentlige» og «i offentligheten» så tror jeg nettopp at perspektivene som trekkes frem her må være veien fremover for kristne kirker og andre tros- og livssynsamfunn i fremtiden. I et samfunn med et mangfold av tro og ikke-tro kan vi ikke belage oss på at staten skal distribuere budskapene våre. Det må vi organisere selv.

For dette handler ikke om at man skal gjemme seg i skapet eller at man skal ut av det offentlige rom, men at det offentlige er for oss alle. Når statens tv-kanal gir en utvalgt religion slike fordeler som den gjør i dag så fører ikke det til et livssynsåpent samfunn. Det fører til det motsatte, et mer livssynslukket samfunn. Vi trenger en livssynsnøytral stat, inkludert en livssynsnøytral rikskringkasting, for å ivareta alle innbyggerne i et livssynsåpent samfunn.

Kronikken ble publisert av Dagen den 08.08.2022 og er en lett omarbeidet versjon av teksten publisert av Vårt Land dagen før. Den ble publisert med tittelen “NRK bør ikke sende gudstjenester og andakter“.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.