Idealet om det livssynsåpne samfunnet

Å oppnå det livssynsåpne samfunnet krever at vi legger av oss gamle privilegier og forventninger, og ser på livssynsmangfoldet med relativt nye øyne.

Takk til Sturla Stålsett som i Vårt Land 04.11 bekrefter at dagens praksis gudstjenestedistribusjon for kun en religion i NRK ikke er i tråd med prinsippet om det livssynsåpne samfunnet. Samtidig skal jeg ikke underslå at Stålsett er uenig med meg i hvordan likebehandlingen kan gjennomføres. Gjennom debatten har jeg vært tydelig på at likebehandling kan foregå på ulike måter, enten gjennom at alle får tilgang til denne distribusjonskanalen eller ingen.

Ingenting tyder på at NRK har noen plan for å utvide de forkynnende sendingene de har i dag til å omfatte andre religioner og livssyn enn kristendom. I dag har vi andakter i radio og gudstjenestene på TV og radio. Senest i 2018 avviste NRK å utvide førstnevnte med muslimske innslag. TV-gudstjenester på søndager som et fast innslag var en stor endring. Det ville vært en god anledning for å inkludere andre enn kristne, når en først gjorde større endringer på konseptet. Verken debatten i Kringkastingsrådet eller i Dagsnytt 18 pekte i retning av at NRK tok inn over seg viktige deler av §18 i NRK plakaten, som instruerer NRK til å «gjenspeile Norges religiøse arv og mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet». Lesningen sluttet visst før første «og».

Når vi lander på at det er best at gudstjenestedistribusjon ikke skjer gjennom NRK handler det om at vi ikke klarer å se for oss en god likebehandling. Det kan se ut som at Sturla heller ikke klarer å se dette for seg. Han forventer «informativ journalistisk innramming» når det gjelder overføringer fra andre tros- og livssynssamfunn, men ikke for gudstjenestene. Som jo sendes uten noen form for journalistisk innramming overhodet.

Gudstjenestedistribusjon er ikke nødvendig for å oppfylle §18 i NRK-plakaten. Når vi ikke ser for oss hvordan NRK kan skape en god likebehandling av forkynnelse så betyr ikke det at religion skal ut av NRK. Tvert imot så ønsker vi oss mer og bedre informert journalistisk dekning av det religiøse og ikke-religiøse liv i Norge. Gjennom gode og informerte journalistiske produkter som tar for seg ulike sider ved kulturarvene og det mangfoldet av religioner og livssyn vi finner i Norge i dag.

NRK som rikskringkaster, særlovsenhet, og en del av offentlig sektor må være med på å legge til rette for det livssynsåpne samfunnet. Det bør innebære at en overlater gudstjenestedistribusjon til andre. Dagens praksis innebærer en tydelig favorisering av kristendom, og sendingene utgjør en stor ekstra økonomisk støtte og tilgjengeliggjøring som ikke kommer andre tros- og livssynsamfunn til gode. NRK har et ønske om å opprettholde denne programkategorien, det innebærer et ansvar for å ta det norske livssynsmangfoldet på alvor. Ingenting tyder på at de i prosessen med å finne gode prester tok kontakt med andre livssynssamfunn for å finne gode formidlere der – for å speile mangfoldet.

Etter snart 10 år med det livssynsåpne samfunnet kan vi ikke hvile på laurbærene eller la det forbli et honnørord. Det krever hardt arbeid. Noe av det er vi som samfunn i gang med, noe nærmer seg målgang, og på andre områder kreves det fortsatt mye arbeid for å oppnå det livssynsåpne samfunnet. En tydelig favorisering av en religion i statlige institusjoner og i rikskringkastingen bidrar ikke til måloppnåelse.

^{Debattinnlegget ble publisert av Vårt Land 09.11.2022 under samme tittel.}