Deltagelse i religiøse ritualer kan ikke sammenlignes med besøk hos andre trossamfunn

Human-Etisk Forbund anser det som problematisk at skoler deltar med elevene på skolegudstjenester. Når det likevel skjer så er det viktig for oss at det alternative opplegg som skolen er pålagt å utarbeide på forhånd er best mulig for de elevene som skal dit.

Prest Åshild Brenne har svart meg på mitt leserinnlegg hvor jeg forteller om at Human-Etisk Forbund ønsker at alle elevene skal inkluderes i juletiden og at skolegudstjenester derfor er problematisk og i strid med dette. Hovedfokuset var nok likevel at når det først skal gjennomføres gudstjenester så er det viktig at skolene følger regelverket for gudstjenester, og at alternativet er godt for de det gjelder. Vi har også bidratt til skolen med forslag til hva det kan være.

Brenne skriver videre at det «det selvsagt ikke [skal] være forkynnelse i skolen». Det takker jeg for. Det fremstår for meg som underlig ettersom jeg leser resten av innlegget som et forsvar for skolegudstjenesteordningen slik den er i dag. Dette er underlig fordi det er ingen tvil om at skolegudstjenestene er forkynnelse i skolen. Videre sammenligner Brenne dette med å besøke moskeer og snakker om at man ikke nødvendigvis blir kristne av å gå i en kirke. Det er jeg forsåvidt helt enig i, og et viktig element i mitt arbeid som lærerutdanner er nettopp å vise hvordan og hvorfor en som lærer bør dra på ekskursjoner med elever til den slags steder. Det er likevel ikke mulig å sammenligne besøk i kirker, moskeer, og templer med å skulle delta i de religiøse ritualene der. Det er vesensforskjellige aktiviteter.

Det er heller ikke et likhetstrekk mellom å «utforske høytider» som Brenne skriver og å skulle delta i utøvelsen av religiøse ritualer slik skolegudstjenestene er. Faktisk er det ikke nødvendig å delta på en gudstjeneste for å kunne å utforske julen som høytid, uavhengig av om man tenker på den førkristne julen, den kristne julen eller kristmessen, eller den mer sekulariserte julen stort sett de fleste av oss har felles. Med fokus på varme, omsorg, og fellesskap.

Det er som Brenne understreker viktig at elevene sitter igjen med en kompetanse om og kjennskap til kunst og kultur. Det hjelper også til å forstå de kunstverkene man ser mange steder både i Norge, i Europa og i Verden. Jeg tror nok likevel ikke deltagelse i skolegudstjenester er en spesielt god læringsarena for dette. Derimot ville det være langt mer nyttig å besøke den samme kirken for en omvisning uten deltagelse religiøse ritualer for å få tid til å høre om kunsten og arkitekturen der heller enn å skulle delta med salmesang og bønn i skolen. Derfor blir ekskursjonen viktig, for å få kompetanse til å gå ut i Europa og verden.

Dette handler i bunn og grunn om det livssynsåpne samfunnet. Det trekker også Åshild Brenne inn gjennom sitt fokus på livssynsmangfoldet. Det er viktig. Samtidig er det noen klare forutsetninger som ligger til grunn for forståelsen av det livssynsåpne samfunnet. Det viktigste blant disse idealene er likebehandling, også der hvor likebehandling må gå foran «historiske argumenter». Det livssynsåpne samfunnet er politisk vedtatt og støttes av bredden av norske politiske partier. Det støttes også av flertallet av norske tros- og livssynssamfunn, inkludert Human-Etisk Forbund og Den norske kirke.

Det livssynsåpne samfunn kan likevel ikke bli et honnørord som vi henter frem i festtaler. Det må få utslag i praktisk politikk og i hvordan skole, NRK, sykehus, Forsvaret, og en rekke andre møter oss nordmenn. Det krever hardt arbeid, og det krever at man gjør endringer. For Human-Etisk Forbund er det tydelig at skolegudstjenestene er i strid med disse prinsippene, men det må i minste fall sørges for at alternativet blir godt og at minimumskravene vi finner i Utdanningsdirektoratets regelverk for skolegudstjenester følges.

Skolens viktigste oppgave er å inkludere elevene i fellesskapet og gjennom læring og inkludering å legge godt til rette for gode liv i og etter skolen. Deltagelse i religiøse ritualer i skoletiden er nødvendigvis splittende og dermed stikk i strid med alle andre tanker om hvordan vi driver skole i Norge.

God jul til alle!

^{Innlegget ble publisert 03.01.2023 på Trønderdebatt under samme tittel.}