En skole for det livssynsåpne samfunnet

Skolen som felles arena må være livssynsnøytral. Bare slik kan den være livssynsåpen og likebehandlende for hele fellesskapet og mangfoldet av elever i skolen. Det er synd at det skaper oppstuss.

Prest Åshild Brenne stiller 11.01 spørsmål om hva Human-Etisk Forbund er redd for. Da må jeg bare stille spørsmål tilbake om hvorfor hun opplever det som nødvendig å benytte seg av hersketeknikker. For en påstand i en dialog eller debatt om hva man er redd for, når ingenting tilsier at man er redd for noe, er nettopp det. En hersketeknikk.

Åshild Brenne understreker videre mitt poeng om ekskursjoner. Det er en god og nødvendig metode for undervisning i KRLE-faget, og forsåvidt i andre fag i skolen. Det er derimot ikke noe som kan sammenlignes med skolegudstjenestene, som ikke kan ha noe med KRLE-faget å gjøre. Det er forbudt i tråd med norsk lov, av gode og forståelige grunner. Dette handler ikke om en frykt eller fordi noe er skremmende, men fordi forkynnelse ikke kan skje i et religionsfag som samler alle elevene. Et slikt fag er en verdifull ressurs i et mangfoldig samfunn og må ivaretas.

Skolen skal ikke formidle kristendommen slik Brenne skriver i sin tekst. Skolen skal derimot gi elevene kunnskaper OM kristendom, akkurat som de skal gi kunnskaper om andre religioner og livssyn. Formidling av kristendom som tro er det foreldre og menigheter som må ta ansvar for. Uavhengig av hvor behagelig foreldre synes det er å slippe å ta ansvar for dåpsopplæringen. Slik har det vært siden 1969, og jeg synes det er synd å måtte argumentere for dette etablerte prinsippet.

Brenne trekker også i tvil om det faktisk er forkynnelse i skolegudstjenestene. Det er heller ingen tvil om at skolegudstjenester er forkynnelse. Noen av de blir kanskje tilpasset til publikum, men det er likevel ingen tvil om at skolegudstjenester fremdeles er forkynnelse. Det er også Den norske kirke tydelig på. Heldigvis.

Åshild mener at det ville være en god ide om Human-Etisk Forbund tok initiativ til og gikk inn i skolen med et alternativt opplegg. Det interessante er at denne dialogen vi nå gjennomfører kommer fordi hun reagerte på et leserinnlegg som informerte om at vi hadde sendt ut informasjon og tips om hvordan rektorene kunne legge opp det alternative opplegget. Jeg opplever da dette som et svært paradoksalt forslag fra hennes side. Når det er sagt, Human-Etisk Forbund er et livssynssamfunn. Et alternativt opplegg laget av oss i skolen ville ikke vært et livssynsnøytralt opplegg for alle. Det ville vært et livssynsopplegg som også ville kreve at det fantes da et tredje alternativ fra skolens side. Da er det bedre at skolen ordner dette på en god måte selv, slik de allerede har som oppgave.

Faktisk er det et krav om at dette alternative opplegget foreligger allerede før skolen inviterer til skolegudstjeneste. Det må også informeres om både alternativet og skolegudstjenesten samtidig og på en likeverdig måte. Alternativet må i tillegg være likeverdig og godt for dem det gjelder.

Ellers er det vanskelig for meg å kommentere på kompetansen og valgene til hennes barns skole. Det blir utelukkende synsing for min del, og jeg opplever det som rart at Trønderdebatt har latt det stå, uten å tilby skolen det gjelder tilsvar. Med tanke på at det er lett å finne ut hvilken skole dette gjelder. Det er uansett ikke slik at eventuell dårlig kompetanse eller dårlige valg gjør skolegudstjenestene noe riktigere.

For å avslutte må jeg bare bemerke at humanismen har røtter og viktige tenkere allerede flere århundrer før Jesus ble født. Så det blir underlig å påstå at dette er noe han grunnlegger.

^{Debattinnlegget ble publisert hos Trønderdebatt 14.01.2023 under samme tittel.}