Skolen kan ikke frasi seg ansvaret for skolegudstjenestene

Alt som skjer i skolen, er skolens ansvar. Dette gjelder spesielt når aktiviteter begrunnes med å oppfylle læreplanens mål, slik tilfellet er med skolegudstjenester. Skolen kan ikke fraskrive seg ansvaret for det som skjer ved å overlate det til andre, som kirken. Skolens ansvar for elevenes opplæring, trivsel og inkludering er ufravikelig, og det blir særlig problematisk når elevene involveres i forberedelser og øving til gudstjenester i skoletiden.

Når skolegudstjenester forbys, er det viktig å understreke at ingen nektes å delta på julegudstjenester. Disse kan fortsatt oppsøkes på fritiden, og det finnes heldigvis mange gudstjenester tilgjengelig både på julaften og ellers i julen. Skolen skal være en inkluderende arena for alle elever, uavhengig av deres livssyn, og aktiviteter som potensielt ekskluderer eller skiller ut noen elever, bør derfor unngås i skoletiden.

Det er heller ikke noe nytt med et forbud mot forkynnelse i skolen. Opplæringsloven §14-5 sier klart at «opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Dette gjelder hele opplæringen, slik det var med den forrige opplæringsloven hvor forbudet bare gjaldt eksplisitt gjaldt KRLE-faget. Utdanningsdirektoratets veileder understreker også at gudstjenester ikke kan skje i sammenheng med KRLE-faget, nettopp av den grunn. Skillet som Hovdelien forsøker å etablere mellom skolens ansvar og kirkens rolle blir dermed kunstig og oppkonstruert.

Selv om veilederen fra Utdanningsdirektoratet kan være problematisk med tanke på at forkynnelse nå er forbudt i skolen, er det likevel relevant å referere til den når både Hovdelien og utdanningsmyndighetene bruker den som begrunnelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at lover står over veiledere og forskrifter. Opplæringsloven gir klare føringer som ikke kan omgås gjennom administrative retningslinjer, forskrifter, eller veiledere.

Hovdelien hevder at det er kirken som arrangerer julegudstjenester, ikke skolen, og at opplæringsloven derfor ikke er relevant. Dette er en forenkling av situasjonen og ignorerer realitetene. Når skolen organiserer elevenes deltakelse, arrangerer alternativet, bruker skolegudstjenestene for å oppnå læreplanens overordnede del, informerer om arrangementet, koordinerer transport, tilrettelegger timeplanen og i noen tilfeller også involverer elevene i forberedelser og øving til gudstjenesten, er det utvilsomt en aktivitet i skolens regi. Ansvarsfraskrivelsen holder derfor ikke juridisk eller moralsk.

Foreldreretten er viktig, men den kan ikke brukes som argument for at skolen skal tilrettelegge for forkynnende aktiviteter. Skolen har et ansvar for å sikre at opplæringen er i tråd med lovverket, og at alle elever føler seg inkludert. Å legge ansvaret over på foreldrene undergraver skolens plikt til å følge opplæringsloven og ivareta elevenes rettigheter.

Det er også verdt å merke seg at deltakelse i skolegudstjenester, selv om vi skulle akseptert premisset om at den er fullt ut frivillig og det var et krav om aktiv påmelding, så skaper skolegudstjenestene et skille mellom elever. Dette kan føre til utenforskap, stigmatisering og opplevelsen av å bli satt til side. Skolen skal være en felles arena der alle elever kan delta på lik linje, uten å måtte velge bort aktiviteter på grunn av sitt eller foreldrenes livssyn.

Hovdelien viser til overordnet del av læreplanen, hvor det står at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring». Dette kan og bør oppnås uten å arrangere forkynnende aktiviteter. Skolen kan formidle kunnskap om tradisjoner, kulturarv og religiøse høytider på en inkluderende og ikke-forkynnende måte som ikke bryter med forbudet mot forkynnelse. Dette kan gjøres gjennom undervisning, kulturelle aktiviteter og markeringer som inkluderer alle elever.

I et livssynsåpent samfunn er det viktig at skolen respekterer mangfoldet blant elevene. Dette innebærer at aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skoletiden. Elever som ønsker å delta på gudstjenester, har rikelig anledning til dette utenfor skoletid, sammen med familie og venner. Skolen bør fokusere på aktiviteter som samler alle elever og styrker fellesskapet.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at opplæringsloven skal følges, og at lover står over veiledere og forskrifter. Skolen har et ufravikelig ansvar for alt som skjer i skoletiden, og kan ikke fraskrive seg dette ved å henvise til at andre arrangerer aktiviteten. For å sikre en inkluderende skole for alle elever, bør forkynnende aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skolens regi. Dette vil bidra til å opprettholde fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd, inkludering og respekt for alle elevers tros- og livssyn.

^{Innlegget ble publisert av Utdanningsnytt 28. november 2024 under samme tittel.}