Stortinget vedtok i 2023 en ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024. Den nye loven innførte § 14-5, som slår fast at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Dette betyr at religiøs og livssynsmessig forkynnelse er forbudt i all opplæring. Bestemmelsen har ingen unntak. Ei heller for skolegudstjenester.
Den norske kirke er tydelige på at skolegudstjenester er forkynnende. De beskriver dem som religiøs praksis hvor kristent innhold og form uttrykkes. Dermed faller skolegudstjenester inn under det nye forbudet.
Til tross for dette oppdaterte Utdanningsdirektoratet (Udir) sin veileder om skolegudstjenester med henvisning til den nye loven, men beholdt i veilederen en åpning for slike arrangementer. Uten å vise til hjemmel eller unntaksbestemmelse for dette.
Dette fører til en konflikt mellom loven og Udirs veileder. Når loven forbyr forkynnelse i opplæringen, er det problematisk at Udir fortsatt gir rom for slike aktiviteter i skoletiden. I lovforslaget (Prop. 57 L (2022–2023)) understrekes det at forbudet mot forkynnelse gjelder alle deler av opplæringen. Det presiseres også at det ikke kan gis forskrifter som unntar forkynnelse fra forbudet.
Udir har begrunnet sin veileder med henvisning til stortingskomiteens merknader, der Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet mente at skolegudstjenester fortsatt kunne være tillatt. Problemet er at begrunnelsen bygger på et sitat som ikke står i læreplanens overordnede del, men i den tidligere veilederen for skolegudstjenester. Uansett kan læreplanen ikke overstyre opplæringsloven. Lover står over forskrifter.
Når loven forbyr forkynnelse, er det skolens ansvar å sikre at ingen av aktivitetene bryter dette forbudet. Det er heller ikke akseptabelt å legge ansvaret på elever og foresatte ved å tilby fritak fra aktiviteter som er i strid med loven. Å tilby alternative opplegg løser ikke problemet, da selve arrangeringen av forkynnende aktiviteter i skoletiden er ulovlig.
Kampen for en forkynnelsesfri skoler handler om menneskerettigheter og prinsippet om en livssynsåpen skole. Forbudet mot forkynnelse sikrer at skolen er nøytral og inkluderende, uten å favorisere enkelte tros- eller livssynssamfunn. Dermed kan alle elever delta på like vilkår, uavhengig av tro eller livssyn.
Utdanningsdirektoratet må følge loven og sørge for at skolene gjør det samme. Skolens oppgave er å gi alle elever en inkluderende og likeverdig opplæring, fri for forkynnelse. Dette bidrar til et mangfoldig og tolerant samfunn der alle elever kan føle seg trygge og inkludert, uavhengig av livssyn. Da er det helt nødvendig at de tar inn over seg at Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023.
Innlegget ble publisert av Bergens Tidende 20. november 2024 under tittelen «Skolegudstjenester er ulovlige – så hvorfor finnes de fortsatt?«.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.