Favorisering av én tro truer trosfriheten

Det er ikke en trussel for trosfriheten at NRK utfordres på sin favorisering av kristen tro i sin programmering. Tvert imot er det nødvendig at det offentlige likebehandler alle religioner og livssyn for å sikre trosfriheten for alle.

Tor Petter Ekroll uttrykker bekymring for at trosfriheten trues når NRK utfordres av meg på NRK sin lange tradisjon med å sende gudstjenester fra ett bestemt kirkesamfunn og fra en religion. Samtidig hevder han at en sekulær utvikling marginaliserer trosfriheten. Denne fremstillingen overser imidlertid at trosfriheten ikke svekkes av et krav om likebehandling – snarere tvert imot. Trosfrihet forutsetter et samfunn der alle tros- og livssynssamfunn møtes med likeverd og respekt.

At Norges befolkning historisk har vært overveiende kristen, endrer ikke prinsippet om at en statlig allmennkringkaster skal tjene hele befolkningen. Trosfriheten er ment å beskytte alles rett til å tro eller ikke tro, ikke bare den største aktørens rett til å få privilegert sendetid. Når NRK sender gudstjenester ukentlig, fungerer det nærmest som en forlengelse av kirkelig forkynnelse, finansiert over statsbudsjettet. Dersom NRK skal være en nøytral formidler, bør den dekke religion og livssyn på redaksjonelle premisser – omtrent slik kultur, sport eller politikk dekkes.

Fra et trosfrihetsperspektiv står det enhver kirke, moské eller humanistisk samling fritt å publisere sine arrangementer på egne kanaler. Under pandemien strømmet mange menigheter gudstjenester på internett, noe som vitner om at teknologiske løsninger gjør dette enkelt. Samfunnsoppdraget til NRK er derimot å være bred og mangfoldig – ikke å gi én religion et ekstra talerør. Den uløste skjevheten oppstår ved at denne taleretten blir en særfordel for den historiske majoritetskirken.

Slik likebehandling kan løses på to måter, enten ved 1) at NRK tar inn et reelt mangfold av religioner og livssyn som får sende sine seremonier, ritualer, eller budskap i rikskringkasteren, eller 2) at NRK slutter med fast seremonidistribusjon. Begge deler er mulige løsninger, men dagens praksis kan ikke fortsette.

Ekroll hevder implisitt at dagens praksis bør bestå for å verne om trosfriheten i et sekulært Norge. Det er en problematisk argumentasjon. Trosfriheten blir svekket av dagens praksis hvor kristne får en særfordel i vår alles kringkaster. Det avgjørende er at ingen nektes adgang til egne uttrykk, men må samtidig forutsette at offentlige aktører og institusjoner forblir nøytrale og likebehandlende. Å fjerne skattefinansiert subsidiert favorisering av ett livssynsamfunn eller å slippe til mange tros- og livssynssamfunn i NRK er ikke det samme som å avskaffe religion; det er to alternativer til tiltak for å sikre at én trosretning ikke favoriseres på fellesskapets regning.

Sekulariseringen beskrives som en trussel, men det er samtidig en naturlig konsekvens av at mennesker i Norge lever med ulike og ofte motstridende livssyn. Det er ikke et uttrykk for mindre frihet at myndigheter og offentlige institusjoner utjevner skjevheter. Tvert imot kan slik likebehandling åpne for at flere syn får plass. Trosfriheten trues ikke av at privilegier avvikles – den styrkes når ingen gruppes behov overkjører andres.

Det må derfor understrekes at trosfrihet ikke handler om å videreføre et offentlig forrang for én religion. Den handler om individets rett til å utøve egen tro uten innblanding, og om et samfunn der myndighetene ikke tar side. At tradisjonen har røtter tilbake til en tid der Den norske kirke var statens religion, bør ikke hindre Norge i å utvikle seg i tråd med dagens mangfold.

Et livssynsåpent samfunn rommer alle – både troende og ikke-troende. Det krever at myndighetene forholder seg likt til ulike tros- og livssynssamfunn. Det er denne nøytraliteten som sikrer trosfriheten. Når alle stiller likt, kan ulike tros- og livssynsgrupper selv ta ansvar for å kommunisere sine budskap. Det er ikke en innstramming av religionsfriheten, men en naturlig modernisering for å ivareta alles rettigheter.

^{Innlegget ble publisert av Dagen den 9. januar under samme tittel.}