Livssynsåpenhet er ikke det samme som livssynsnøytralitet. Livssynsnøytralitet er ikke verdinøytralitet. Livssynsnøytralitet er ikke ateisme. Favorisering er ikke likebehandling. Var det noen andre spørsmål som måtte besvares, Berentsen?
Når norske partier og offentlige utredninger har gått inn for at det norske samfunnet skal være livssynsåpent så må det ligge en likebehandling til grunn. Dette er en av de grunnleggende premissene som settes i NOU 2013:1. Dette gjøres best ved at stat, kommune, og skole er livssynsnøytrale, og driver sin virksomhet basert på at alle innbyggernes religioner og livssyn er like gode. Dette må ikke forveksles med verdinøytralitet, for det er ikke det samme. For akkurat som Røde Kors er en sterkt verdibasert organisasjon som samtidig er livssynsnøytral så kan den norske staten være verdibasert, likebehandlende, og livssynsnøytral.
En livssynsnøytral stat er heller ikke det samme som en ateistisk stat. En ateistisk stat har gått inn på et standpunkt og en politikk om at det ikke eksisterer en eller flere guder. Det er diametralt motsatt av å være en livssynsnøytral stat. Det er ingen sider ved det norske samfunnet som krever at staten forholder seg til guders eksistens eller mangel på sådan. Med mindre Terje Berentsen mener at vi skal legge kristen tro, tanke, tekst til grunn for utarbeidelsen av landets lover. Det ville forøvrig heller ikke gi et livssynsåpent samfunn.
Det er underlig å lese Terje Berentsens svar i Dagen 03.12, for det oppleves som at mange av spørsmålene han (igjen) stiller har blitt besvart tidligere i samme avis. Jeg kan likevel slå det fast enda en gang – det livssynsåpne samfunnet er vedtatt politikk og støttes av nær sagt alle de politiske partiene og alle de siste regjeringene. Å vedta at Norge skal være et livssynsåpnet samfunn krever likevel at dette følges opp politisk. Dette er en likebehandling som går langt ut over å bare innebære lik offentlig støtte og aksept. For å lese mer om dette anbefaler jeg forarbeidene til den nye tros- og livssynssamfunnsloven som kom i 2020. Dette inkluderer NOUen «Det livssynsåpne samfunnet». Det kan være nyttig lesestoff i denne sammenhengen, for jeg tror at mange spørsmål ville kunne svares ut allerede i den leserunden.
For å prøve å gjøre skillet mellom trossamfunn og livssynssamfunn enklere så vil jeg formulere det slik: Alle trossamfunn er livssynssamfunn, men ikke alle livssynssamfunn er trossamfunn. Vi kunne kanskje med fordelt omtalt trossamfunnene som «religiøse livssynssamfunn» og de ikke-religiøse livssynssamfunnene som nettopp det. Om det hadde gjort det enklere for noen. Begrepene trossamfunn og livssynssamfunn er likevel godt innarbeidet både i lovverk og på folkemunne, og blir nok ikke byttet ut med det første.
Ellers ser jeg at Berentsen igjen trekker frem evolusjonen og big bang som om dette står i motsetning til kristen tro. Heldigvis anerkjenner de aller fleste kristne i Norge både evolusjonen og big bang. Med bakgrunn i den vitenskapelige konsensusen på disse feltene. Dette er ikke religiøse forestillinger eller erstatninger, men vitenskapelig begrunnede realiteter, som eksisterer uavhengig av om vi tror på det eller ikke. Jeg er glad for at jeg deler anerkjennelsen av dette med de fleste troende og ikke-troende i Norge.
Ellers har Berentsen helt rett i at Human-Etisk Forbund har vært medvirkende til at kristen virksomhet i skolen har blitt innskrenket. I et livssynsåpent samfunn med et tros- og livssynsmangfold og som har menneskerettighetene som en del av verdigrunnlaget så kan vi ikke ha en skole som favoriserer en religiøs gruppe på bekostning av alle andre. VI har kommet langt siden 1969 når skolen ikke lenger skulle være dåpsopplæring for Den norske kirke. Heldigvis. Human-Etisk Forbund har også vært aktive bidragsytere for at vi i dag har mye mer likebehandling av religioner og livssyn i skolen, og tydeligere rettigheter for foreldre og elever med utgangspunkt i dette. Nettopp her kommer skillet mellom det livssynsåpne og det livssynsnøytrale inn. Skolens virksomhet skal være livssynsnøytral, for å legge til rette for en livssynsåpen skolehverdag – for hele livssynsmangfoldet blant elevene.
Så betyr ikke dette at vi er i mål, dagens KRLE-fag har en svært uheldig slagside i kravet om fastsatt undervisningstid til en religion og i et navn som skiller en religion fra de andre religionene. Det er svært uheldig, og dette må endres. Jeg behøver vel ikke å nevne hvor problematisk skolegudstjenestene er, for det er fullstendig feil i et samfunn som ønsker likebehandling og respekt for mangfoldet.
Innlegget ble publisert av Dagen 05.12.2022 under tittelen “Vårt arbeid har innskrenket kristen virksomhet i skolen, heldigvis!“.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.