Inkludering i skolen i juletiden, hvor er politikerne og Kirken?

Det er snart jul igjen og mange skolebarn gleder seg i førjulstiden. Det er kakebaking, sang og julepynt-verksted. Kanskje opplever de at skoledagene er litt roligere og inneholder mer kos, men for mange foreldre og en del barn er det også en elefant i rommet hver jul – de lurer på; Blir det gudstjeneste, hvordan blir informasjonen, hvilket alternativ får mine barn og hvilken belastning er det for barna som ikke deltar?

Før du sier at «ja, men det er foreldrene som setter barna utenfor felleskapet ved å ikke gå i kirken», så må jeg minne om at vi snakker ikke om et kirkebesøk, men en gudstjeneste. For mange familier er dette helt feil og det oppleves til å gå på tvers av foresattes livssyn.

Helt uavhengig av hva man mener om at flere skoler deltar på gudstjeneste i skoletiden, så er det største problemet at skolene ikke følger de retningslinjene som ligger på bordet. For takker de ja til gudstjeneste er de nødt til å følge et visst regelverk som sikrer at de som ikke vil i kirken har et likeverdig, kjekt og kulturelt tilbud. Vi vet at årlig feiler mange skoler over hele landet på dette, og flere kommuner får klager fra foreldre hvert eneste år, – også i år. Her i Human-Etisk Forbund i Vest-Norge har vi tre skoler som klages inn til sine kommuner bare denne siste uken. En mor forteller at hun årlig får telefon fra kontaktlærer som spør om hun ikke bare kan sende sin sønn på gudstjeneste så slipper han å stå utenfor klassen, og skolen slipper lage alternativ.

Samtidig ser vi at skolene glemmer at elevenes rettigheter og skolens plikter ikke begynner ved selve gudstjenesten, men ved øvingen frem mot gudstjenesten. Hvert eneste år ser vi at barn øver hele desember på sanger og skuespill de skal fremføre i kirken, også soloopptredener, før foreldrene får vite at dette foregår og kan velge om deres barn skal delta på den ene eller den andre aktiviteten.

Jeg blir overasket over fraværet av innlegg fra politikerne og kirken når det kommer til omstendighetene rundt og forberedelsene i forkant av denne deltagelsen fra skolen. Partier som Sp, KrF, Frp og Høyre har alle vært tydelige på at de vil at tradisjonen skal fortsette og at det er viktig. Erna Solberg sa i sin tid at det var en unnlatelsessynd av skolene å ikke delta. De har vært med på å jobbe frem de nåværende retningslinjene, som reelt sett er et minimum, ikke en oppskrift. Men hvor er de samme politikerne og Kirken for å sikre at regelverket blir fulgt? For å sikre at de barna som ikke skal i kirken har det likeverdig, og ikke sitter igjen på skolen og kjenner på utenforskap?

Og kirken som burde vært de første til å legge til rette for at dette gikk knirkefritt for å unngå «støy» er også fraværende på denne biten. På Askøy har en kirke invitert til skolegudstjeneste siste skoledag, selv om regelverket sier at gudstjenesten ikke bør ha karakter av semesteravslutning og helst ikke skal være nettopp denne dagen av den grunn. Jeg har spurt Askøy kirkelige fellesråd om hva de tenker om det.

Så mitt spørsmål er, hvor er de samme aktørene som er pådrivere for at skoletid skal brukes til gudstjeneste når det er snakk om å verne de familiene som årlig går med en vond klump i magen i desember for de føler de kommer i konflikt med skolen på grunn av sitt livssyn. Burde ikke politikerne og Kirken stå fremt på barrikaden for å sikre at regelverket blir fulgt og alle blir ivaretatt?

^{innlegget ble publisert av Askøyværingen 23. 12.2022 under samme tittel.}