Takk til Asgeir Remø for å gå gjennom forarbeidene på en grundigere måte enn hva både Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet har gjort. Dessverre har han ikke vist like stor grundighet i arbeidet med proposisjonen som med NOUen. Proposisjonen slår fast at «opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving».
Stortingsproposisjonen som la frem lovforslaget slår dette tydelig fast ved fire ganger på ulike steder i proposisjonen.
- – S. 283: «Opplæringa i norsk skole skal ikkje vere forkynnande eller innebere religionsutøving.»
- – S. 284: «35.5.2 Forbod mot forkynning i all opplæring
Departementet meiner at den nye lova bør presisere at opplæringa ikkje skal vere forkynnande. (…) For å gjere tydeleg at forbodet mot forkynning skal gjelde all opplæring, foreslår departementet at forbodet mot forkynning blir skilt ut som ein eigen paragraf i den nye lova.» - – S. 628: «Forbodet mot forkynning inneber mellom anna at undervisninga ikkje skal gi rom for religionsutøving»
- – S. 629: «Opplæringa skal heller ikkje vere forkynnande, noko som inneber at opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving, jf. merknaden til § 14-5.
Dette er en tydelig formidling fra departementets side etter deres innarbeidelse av høringssvar fra tidligere høringsrunder.
Så har Remø har helt rett i at NOU 2019:23 Ny Opplæringslov ved to anledninger nevner skolegudstjenester som noe som en kunne få fritak fra. Dette var før siste høringsrunde og før siste bearbeidelse fra departementets side. Departementet vedtok også å tydeliggjøre dette ved å skille forkynnelsesforbudet ut i en egen lovparagraf. Disse vurderingene kan man ikke se bort i fra i en juridisk vurdering av dette.
Så viser Remø til Stortingskomiteens behandling, som også Ropstad, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsministeren tidligere har vist til. Komiteens flertall, bestående av medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viste i behandlingen av loven til at styringsdokumentet “Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen” i kapittel 1.2 sier: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. […] Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.»
Men her oppstår problemet. I den faktiske “Overordnet del” finnes ikke denne setningen om gudstjenester. Den korrekte teksten lyder: «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» Punktum. Det er ingen henvisning til gudstjenester eller høytidsfeiringer i den teksten. Her noterer jeg at også Remø har rettet på stortingskomiteens sitat, slik også Utdanningsdirektoratet tidligere har forsøkt seg på.
Veilederen som det ofte henvises til ble skrevet med utgangspunkt i den forrige opplæringsloven, hvor forkynnelse var tillat utenfor KRLE-faget. Det samme var læreplanens overordnede del. Selv om det hadde vært slik at det sto det som det påstås i merknaden så hadde både veileder og læreplan måtte forholde seg til den nye lovteksten. Forskrifter og tolkninger kan ikke gå på tvers av den gjeldende lovteksten. I tråd med Lex Superior-prinsippet.
I juridisk sammenheng er det lovteksten som er bindende. Selv om merknader og veiledninger kan gi innsikt i lovens intensjon, kan de ikke tolkes i strid med lovens klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel. I dette tilfellet finnes det ingen unntak i §14-5 for skolegudstjenester. Hvorvidt Stortinget mente å gjøre åpningen for skolegudstjenester smalere er uvesentlig, faktum er at de gjorde det. Skolene har derfor en plikt til å sikre at ingen av deres aktiviteter bryter med forbudet mot forkynnelse.
Igjen vil jeg takke Remø for at han har svart meg på en grundig måte i dette, og gått inn i jussen. Det er det mange andre som ikke har gjort. Det juridiske faktum er likevel at «opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving» og «[o]pplæringa skal ikkje vere forkynnande».
Innlegget ble publisert av Dagen den 25. november 2024 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.