Profesjonsfaglig digital kompetanse

For et universitet i det 21. århundret og post-pandemi er det essensielt at de ansatte har en kontinuerlig oppdatert profesjonsfaglig digital kompetanse som legger til rette for at den faglige og didaktiske kunnskapen kan formidles til studentene på best mulig måte. Dette kan også innebære å kunne velge vurderingsformer i tråd med den teknologiske utviklingen og å bistå studentene med sin utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse innenfor deres fagfelt. Noe som kan være både nært og langt unna ens eget digitale felt.

Noe av det som er vanskelig med å lage god hybrid undervisning er at det fort blir dårlig undervisning digitalt og/eller fysisk. Det kan fort ende opp som en litt halveis opplevelse for flere parter i undervisningen, inkludert læreren. Det jeg oppfatter som det viktigste i en slik sammenheng er å sørge for at både de digitale og de fysisk tilstedeværende studentene opplever en undervisning med gode lydforhold og hvor alle kan se underviseren og det som undervises. Gjennom pandemien var dette et fokus fra min side, og ved hjelp av riktige verktøy har jeg funnet frem til hvordan den digitale undervisningen kan bli så levende som mulig, så tett opp til opplevelsen i det fysiske klasserommet som mulig. Dette muliggjør en mer fleksibel og mer likeverdig deltagelse også for studenter som av ulike årsaker ikke har mulighet til å være der.

Digital undervisning som behandles som fysisk undervisning blir i min erfaring ofte dårlig undervisning. Her er det viktig at en baserer seg på de mulighetene som ligger nettopp i teknologien en har tilgjengelig. Det å vurdere i hvilken grad undervisning skal være synkron, og hvilke deler av undervisning kan være synkron eller asynkron er viktig. Det blir kanskje også viktigere å vurdere å i hvilken grad en kan benytte seg av metoder som flipped classroom og blended learning for å skape best mulig forhold for læring for studentene. Dette kan også være med på å skape gode forhold for studentaktiv læring og hvor studentene blir aktive bidragsytere i undervisningen. Dette kan også være en løsning på problemet med å bare se inn i svarte skjermer. Her ligger det mange muligheter i å lære seg de forskjellige funksjonene som ligger i de ulike verktøyene har tilgjengelig. Slike verktøy har jeg eksemplifisert i dette videoklippet.

På mange måter er bruk av podkast i høyere og grunnleggende utdanning mer av noe helt kjent. Enten det er snakk om å bruke podkast som undervisningsform, som forberedelsesmetode, eller vurderingsform. Samtidig er det noe nytt hvor studentene kan få informasjon eller vise kompetanse på en ny måte, og som dermed kan legge til rette for en variert undervisning som kan bygge på andre ferdigheter og styrker hos studentene samtidig som fagligheten bevares. Det kan også være med på å legge til rette for en studentaktiv undervisning og for nye grupper av studenter. Som vurderingsform, enten det er sluttvurdering eller underveisvurdering, så er det ikke noe mindre krevende, og fagligheten må alltid være på plass.

En god profesjonsfaglig kompetanse slik jeg ser det innebærer også mulighet for og kompetanse til å kunne bistå kollegaer i hverdagen for å løse de små IT-tekniske utfordringene som en kan møte i hverdagen i akademia. Et ordtak sier at de som kan de gjør, mens de som ikke kan, de underviser. Dette mener jeg i stor grad er feil – det å kunne noe godt nok til at man kan bistå andre setter høye krav til egen kompetanse. Det kan samtidig være mange verktøy og situasjoner vi står i, og med 8 års erfaring med utdanning av IT-assistenter og 5 års yrkeserfaring som IT-support så kan min profesjonsfaglige digitale kompetanse bidra inn i et kollegium.

En irritasjonsfaktor i akademia er de systemene vi møter i arbeidet vårt. Samtidig er de på mange måter en lette av arbeidsbyrden for oss som ansatte slik at vi kan bruke mer tid til forskning og undervisning. Det er likevel tidvis slik at vi må lære oss nye systemer på grunn av systemendringer, og god profesjonsfaglig digital kompetanse i høyere og grunnleggende utdanning innebærer å kunne omstille seg til nye systemer på en god måte.

Det akademiske kontoret har vært preget av å være den lesende personens kontor. Et kontor hvor det er gode muligheter for å ha fred, ro, og en god stol for å tilegne seg kunnskap. Dette trues til dels av åpne landskap som innføres ved noen institusjoner. Samtidig øker digital og hybrid undervisning nødvendigheten av alenekontoret for å effektivt kunne utnytte den profesjonsfaglige digitale kompetansen. Det digitale kontoret bygger på det tradisjonelle akademiske kontoret, men inneholder muligheter for å produsere det digitale innholdet som er forventet innenfor et digitalt undervisningsparadigme og som kan fungere som en del av en variert undervisningsform der hvor en har mer tradisjonell undervisning. For min del innebærer det et kontor bygget opp rundt gode muligheter for lesning og arbeid med tekst over tid, samtidig som det skaper et godt rom for produksjon av undervisningsvideoer, videotilbakemeldinger, forskningsformidling, og både synkron og asynkron digital undervisning. Dette handler i stor grad om at den digitale undervisningen og utnyttelse av den profesjonsfaglige kompentansen på best mulig måte. For mer avanserte produksjoner er det fornuftig å benytte seg av utstyr hos læringslabber og medialabber, men veldig mye av det arbeidet vi gjør skal helst gjøres mer effektivt enn det. Dette bidrar det digitale kontoret til sammen med en god digital profesjonsfaglig kompetanse.

En av de store spørsmålene postpandemi er hvordan tar vi lærdom av det vi fikk til og det som var positivt under pandemien, samtidig som vi gjeninnfører de fysiske møteplassene. Ikke minst innebærer dette, hvordan kombinerer vi fysiske og digitale møter, konferanser og seminarer, på en måte som er tilfredsstillende (nok) for de som er fjerndeltagere og de som er nærdeltagere. Gjennom min erfaring med videoproduksjon og lydproduksjon er det mulig å sørge for at det som sies i plenum fysisk er godt tilgjengelig også for de som er hjemme, og motsatt. Uten at man må anstrenge seg for å høre og uten at brukerne må gjennom vanskelige tekniske utfordringer.