Skolen både kan og skal være livssynsnøytral

En livssynsnøytral skole er nødvendig for å sikre at elevenes hverdag kan være livssynsåpen. Det er det som er det viktige grunnpremisset vi må ha i bakhodet når vi ser på de ulike skolelagssakene.

Marta Kjelby i Vestland KrFU skriver 15.10 at det er umulig å ha en livssynsnøytral skole. Dette begrunnes egentlig ikke, men det ser ut til å være en misforståelse rundt hva en livssynsnøytral skole er for noe når hun viser til at elevene i skolen har et livssyn. Et krav om en livssynsnøytral skole betyr ikke at elevene skal være livssynsnøytrale. Tvert imot legger et krav om en livssynsnøytral skole en god ramme for at elevene skal kunne ha sine livssyn, på lik linje med alle de andre elevene. For det er ikke om brukerne har et livssyn som avgjør om en institusjon kan være livssynsnøytral. Det handler om praksisen som foregår i regi av den offentlige institusjonen, ikke brukerne.

En livssynsnøytral stat er en nødvendighet for å sikre det livssynsåpne samfunnet. Det legger premissene for likebehandling av alle livssyn. En prioritering av et livssyn, en favorisering vi til dels ser i skolen i dag med for eksempel skolegudstjenestene og KRLE-faget, bidrar ikke til et livssynsåpent samfunn eller en livssynsåpen skole.

Ellers er jeg ikke uenig med Kjelby i at det er problematisk at ulike former for elevinitiert livssynsengasjement i elevenes fritid blir hindret. Det er det gode menneskerettslige argumenter for. Samtidig finnes det argumenter og begrunnelser knyttet til likebehandling, bruk av klasserom, det psykososiale miljøet, og så videre som i ulike tilfeller vil kunne peke i retning av at denne typen organiserte lagsmøter ikke tillates. Det kan heller ikke skje på hvilken som helst måte, og det hviler et ansvar fra skolenes side på å følge dette opp slik at det foregår innenfor rimelige rammer. For de som er særlig interessert vil en kunne lese en lengre redegjørelse for de ulike perspektivene i Vårt Land 14.10. Skolen er et komplisert lappeteppe av konkurrerende menneskerettigheter, andre rettigheter, lovreguleringer, pedagogiske og sosiale hensyn, og bakgrunner.

Et tydelig eksempel på hvordan disse rettighetene møtes og at slike møter vil kunne være problematisk er når vi ser på holdninger til skeive. For selv om elevene oppfatter dette som et tilbud som er åpent for alle kan det være en problemstilling hvilken organisasjonell eller teologisk paraply tilbudet stiller seg under. Skeive elever i ungdomsskolen vil være særlig sårbare. Derfor vil selv mindre signaler om skepsis til likekjønnede forhold eller transpersoner kunne skape store rom for ekskludering, uavhengig av om det er intensjonelt fra elevene som tar initiativ til disse samlingene eller ikke. Lagets historie som støttespiller for Til Helhet bidrar til min skepsis på dette området.

Ellers vil jeg bare nevne at læreplanen ikke er et argument for å ikke ha en livssynsnøytral skole. Om noe så er læreplanens forventning om likebehandling og religionsvitenskapelig perspektiv på religion heller et argument for at skolen skal være livssynsnøytral og å være en arena for elever med ulikt livssyn å møte hverandre i fellesskapet som den norske skolen er.

^{Innlegget ble publisert av Avisa Nordhordland den 17.10.2022 under samme tittel.}