Skoleskvisen i desember: Tradisjon eller inkludering? 

«Vi vil inkludere alle elevene». Høres ikke det fint ut?

I fjor var det flere skoler som valgte inkludering fremfor tradisjon da julen nærmet seg. Eller, det vil si skolene lager seg nye tradisjoner, der alle elevene føler seg like komfortable og velkomne. Vi ser eksempler på håpsvandringer, konserter og besøk på museum, hvor ingen må søke fritak og der ett opplegg samler alle.

Å vise frem disse og oppfordre flere skoler til å gjøre det samme var Human-Etisk Forbunds mål da vi sendte en henvendelse til landets rektorer tidligere i år.  

Hvert år får vi henvendelser fra foreldre som møter tradisjonsargumentet fra skoler som setter dem i en skvis – en skvis som splitter elevene etter hvilken tro eller livssyn de har eller ikke har.  

Hvilket argument synes du er det beste: «Vi alltid har gjort det sånn», eller «vi vil inkludere alle våre elever»? Human-Etisk Forbund oppfordrer skoler og rektorer over hele landet om å velge inkluderende juleaktiviteter i desember, framfor eksempelvis skolegudstjenester i kirken.  

For hvor inkluderende er man dersom det offentlige favoriserer noens religion eller livssyn framfor andres? Hvorfor skal elevene sitte med den ubehagelige følelsen av å være annerledes, eller foreldrene med den ubehagelige følelsen av å være vanskelig å ha med å gjøre? «Må jeg risikere at mitt barn blir sittende igjen alene i klasserommet, for å ivareta vår personlige overbevisning som kanskje er annerledes enn resten av klassens?», det spør foreldre som kontakter oss om. 

Formelt er det jo frivillig. Men det oppleves som press.

Vi merker det godt i henvendelsene til oss; fortvilelsen, frustrasjonen, sinnet og oppgittheten. «Hvorfor må vi settes i denne situasjonen hvert år?» 

«Fordi vi alltid har gjort det sånn», er ofte svaret fra skolen.  

Heldigvis viser stadig flere skoler at inkludering er et langt bedre argument enn tradisjon. Nå oppfordrer vi alle skoler til å gjøre det samme, og vi håper at planlegging i god tid vil bidra til endringer for enda flere. 

Dersom skolen likevel velger å favorisere ett trossamfunn, minner vi om skolens pålagte ansvar for å tilby et likeverdig opplegg og gi elevene og foreldrene like tidlig og like god informasjon om begge opplegg. Skolen må i slike tilfeller oppfylle kravene i Utdanningsdirektoratets veileder for skolegudstjenester.  

Vi håper i stedet at flere skoler vil prioritere å lage seg nye inkluderende tradisjoner for alle elevene!  

^{Innlegget ble publisert i ulike aviser etter 15.11.2023. Det ble publisert i Brønnøysunds Avis 15.11, og i Laagendalsposten, Akershus Amtstidende, Tidens krav, iFinnmark, og Østlendingen den 16.11. Den 17.11 kom innlegget på trykk i Finnmark Dagblad, Finnmarken, Vikebladet Vekeposten, Fredrikstad Blad, Romerikes Blad, Gjengangeren, Telemarkavisa, Ringerikes Blad, Altaposten, Avisa Nordland, Helgelendingen, og Nordlys. Den 18.11 kom den i Lokalavisen Geita, Saltenposten, Hordaland Folkeblad, og Hordaland. Den ble publisert i Valdres og Fanaposten den 19.11. Den 20.11 kom teksten i Lofotposten og Agderposten. Teksten ble publisert i Sandnesposten 21.11. Den 23.11 kom den i Grannar. Den kom i Sunnhordland og Firda Tidend den 24.11. Den kom i Lokalavisa Trysil Engerdal den 26.11. Den 30.11 kom teksten i iTromsø. Den 5.12 kom den i Fosna-Folket. Den 7.12 kom den i Norddalen.}