Det er ikke bare forkynnelse om den lykkes (Aftenbladet)

Skolegudstjeneste er problematiske fordi det lager skiller mellom elevene heller enn å samle dem. Det er synd at Aftenbladet ikke velger å stille kritiske spørsmål når kunnskapsministeren kommer med ubegrunnede henvisninger til forarbeidene for å rettferdiggjøre sitt syn.

Opplæringsloven §14-5 sier klart at «opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Dette gjelder hele opplæringen. Forarbeidene i proposisjon 57L understreker at religionsutøvelse og forkynnelse ikke skal være en del av opplæringen.

Når skolegudstjenester nå er blitt forbudt, er det viktig å understreke at ingen nektes å delta på julegudstjenester. Disse kan fortsatt oppsøkes på fritiden, og det finnes heldigvis mange gudstjenester tilgjengelig både på julaften og ellers i julen. Skolen skal være en inkluderende arena for alle elever, uavhengig av deres livssyn, og aktiviteter som potensielt ekskluderer eller skiller ut noen elever, bør derfor unngås i skoletiden.

Det er heller ikke noe nytt med et forbud mot forkynnelse i skolen. Den forrige opplæringsloven hadde også et slikt forbudt, men forbudet bare gjaldt eksplisitt gjaldt KRLE-faget. Utdanningsdirektoratets veileder understreker også at gudstjenester ikke kan skje i sammenheng med KRLE-faget, nettopp av den grunn.

Selv om veilederen fra Utdanningsdirektoratet kan være problematisk med tanke på at forkynnelse nå er forbudt i skolen, er det likevel relevant å referere til den når utdanningsmyndighetene bruker den som begrunnelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at lover står over veiledere og forskrifter. Opplæringsloven gir klare føringer som ikke kan omgås gjennom administrative retningslinjer, forskrifter, eller veiledere.

Det er derfor foruroligende at kunnskapsministeren ikke har kommet med en presis juridisk begrunnelse for hvorfor skolegudstjenester fortsatt skal tillates. Mangelen på kritiske spørsmål fra medier som Aftenbladet i denne sammenhengen er bemerkelsesverdig. Når loven tydelig forbyr forkynnelse i skolen uten unntak, bør dette respekteres av både myndigheter og skoler.

Det er ingen som har argumentert med at skolegudstjenester er skadelig, så her tegner Aftenbladet opp en stråmann. Derimot er det verdt å merke seg at deltakelse i skolegudstjenester, selv om vi skulle akseptert premisset om at den er fullt ut frivillig og det var et krav om aktiv påmelding, så skaper skolegudstjenestene et skille mellom elever. Dette kan føre til utenforskap, stigmatisering og opplevelsen av å bli satt til side. Skolen skal være en felles arena der alle elever kan delta på lik linje, uten å måtte velge bort aktiviteter på grunn av sitt eller foreldrenes livssyn.

I et livssynsåpent samfunn er det viktig at skolen respekterer mangfoldet blant elevene. Dette innebærer likebehandling og at aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skoletiden. Elever som ønsker å delta på gudstjenester, har rikelig anledning til dette utenfor skoletid, sammen med familie og venner. Skolen bør fokusere på aktiviteter som samler alle elever og styrker fellesskapet.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at opplæringsloven skal følges, og at lover står over veiledere og forskrifter. Skolen har et ufravikelig ansvar for alt som skjer i skoletiden, og kan ikke fraskrive seg dette ved å henvise til at andre arrangerer aktiviteten. For å sikre en inkluderende skole for alle elever, bør forkynnende aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skolens regi. Dette vil bidra til å opprettholde fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd, inkludering og respekt for alle elevers tros- og livssyn.

^{Innlegget ble publisert av Stavanger Aftenblad 28. november 2024 under samme tittel.}