Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023 (Nettavisen)

Forkynnelse er forbudt i skolen etter innføringen av ny opplæringslov 01.08.2024. Det finnes ingen unntaksbestemmelser for skolegudstjenester i dagens opplæringslov. Denne forkynnelsen ble dermed forbudt i samme slengen.  

Dessverre skaper Utdanningsdirektoratet forvirring ved at de ikke har ryddet opp i egen veileder om skolegudstjenester. Hvor man fremdeles får inntrykk av at dette er tillatt, selv om de i henvisningen til lovparagrafen i veilederen også sier at forkynnelse er forbudt i skolen. Kunnskapsministeren bidrar til den samme forvirringen, i et svar til Stortinget helt uten lovhenvisninger. Dette må ryddes opp i øyeblikkelig, før skolegudstjenestesesongen for alvor tar til.

Lovbestemmelser må alltid tolkes og forstås ut i fra konteksten og forarbeidet som har blitt gjort i lovprosessen, i samsvar med deres klare ordlyd, formål og sammenheng. MEN, lovtekster kan ikke tolkes i strid med sin klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel for dette. Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, innførte §14-5, som fastslår: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Dette representerer et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i all opplæring, uten unntak. Det finnes ingen hjemler i §14-5 som åpner for unntak fra dette forbudet, heller ikke for skolegudstjenester.

Heldigvis for Kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet så er det ikke de som står i fare for å bryte loven. Dette ansvaret ligger hos skolene og skoleeierne. Det er de som må sikre at praksisen er i samsvar med gjeldende lovverk. Alle vi andre, enten vi er livssynssamfunn, lærere, politikere, eller foreldre, må forholde oss til den nye loven slik den er vedtatt av Stortinget.

Det trekkes ofte frem at det finnes en fritaksordning i norsk skole, og dette er korrekt. Fritaksretten har vært stort sett uforandret siden 2005, og med innføringen av §14-6 i den nye opplæringsloven gjelder den nå også i videregående skole. Denne fritaksretten omfatter alle aktiviteter og fag i skolen og var aldri forbeholdt skolegudstjenester. Den ble nok likevel mest kjent for å gjelde for gudstjenestene i skoletiden. At vi har en slik ordning kan derimot ikke brukes som argument for at skolegudstjenester fortsatt skal være tillatt, da dette ville være i strid med det klare forbudet mot forkynnelse i §14-5.

I juridisk sammenheng er det lovteksten som er bindende. Selv om merknader og veiledninger kan gi innsikt i lovens intensjon, kan de ikke tolkes i strid med lovens klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel. I dette tilfellet finnes det ingen slike unntak i §14-5. Skolene har derfor en plikt til å sikre at ingen av deres aktiviteter bryter med forbudet mot forkynnelse.

Å tilby alternativer eller benytte fritaksretten endrer ikke det faktum at arrangering av forkynnende aktiviteter innenfor skoletiden er ulovlig. Skolens primære oppgave er å gi en inkluderende og likeverdig opplæring til alle elever, uavhengig av deres tros- eller livssynsbakgrunn. Ved å arrangere forkynnende skolegudstjenester risikerer man å krenke elevenes rett til en opplæring fri for religiøs påvirkning og undergrave skolens rolle som en nøytral arena.

En mulig løsning er at eventuelle gudstjenester arrangeres utenfor skoletid og med frivillig deltakelse. Dette må imidlertid skje uten at skolen bryter med andre bestemmelser, som for eksempel forbudet mot reklame i skolen nedfelt i §27-1 i opplæringsloven. På denne måten kan man respektere både lovens forbud mot forkynnelse og elevenes og foreldrenes rett til religionsutøvelse på fritiden.

Det er håp om at denne klargjøringen vil bidra til en konstruktiv diskusjon om hvordan opplæringslovens krav best kan oppfylles, samtidig som man ivaretar elevenes rettigheter og behov i et mangfoldig samfunn.

^{Innlegget ble publisert i Nettavisen 14. november 2024 under tittelen «Kari Nessa Nordtun skaper forvirring om skolegudstjeneste}«^{. Innlegget ble også publisert av Dagen 16. november 2024 under tittelen «Skolegudstjenester ble forbudt av Stortinget i 2023«.}