Stortinget forbød skolegudstjenester i 2023 (Utdanningsnytt)

I 2023 vedtok Stortinget en ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024. En endring i denne loven er innføringen av § 14-5, som slår fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Dette representerer et generelt forbud mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse i all opplæring og gjelder all opplæring i skolen. Det er ingen unntak i denne bestemmelsen.

Den norske kirke bekrefter selv at skolegudstjenester er forkynnende. I sin presentasjon av skolegudstjenester skriver de: «En skolegudstjeneste er utøvelse av religiøs praksis, der det kirkelige og kristne uttrykk, form og innhold kommer til uttrykk. (…) En skolegudstjeneste er per definisjon trosutøvende og forkynnende.» Dette innebærer at skolegudstjenester, slik de praktiseres i dag, faller inn under det nye forkynnelsesforbudet i opplæringsloven.

Til tross for dette har Utdanningsdirektoratet (Udir) oppdatert sin veileder om skolegudstjenester med nye lovreferanser per 1. august 2024, hvor det fortsatt åpnes for at skoler kan arrangere skolegudstjenester. Veilederen konstaterer riktignok at «Skolens undervisning og aktiviteter skal ikke være forkynnende. Det står i opplæringsloven § 14-5.» Likevel sier den tidligere at «Det er skoleeier som avgjør deltakelse på skolegudstjenester» og at «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Å delta på gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer av høytider kan være en del av dette.»

Dette skaper et misforhold mellom loven og veilederen. Når loven klart forbyr forkynnelse i opplæringen, og Den norske kirke definerer skolegudstjenester som forkynnende, blir det problematisk at Udir fortsatt skriver at aktiviteter er tillatt innenfor skoletiden. I lovforslaget (Prop. 57 L (2022–2023)) understreker departementet at «Paragrafen oppstiller eit generelt forbod mot forkynning i opplæringa. Forbodet gjeld alle delar av opplæringa.» Videre presiseres det at hjemler for forskrifter ikke kan brukes til å gi unntak fra dette forbudet: «Heimelen kan ikkje brukast til å gi forskrift om aktivitetar som er i strid med regelverket, til dømes forbodet mot forkynning.» §14-5 har heller ingen selvstendig hjemmel for unntak eller forskriftsfesting som åpner opp for skolegudstjenester.

På spørsmål knyttet om hvorfor Udirs veileder fremdeles sier at skolegudstjenester er tillatt i skolen peker direktoratet på merknadene til behandlingen i stortingskomiteen, hvor Arbeiderpartiet, Høyre, og Senterpartiet mener at gudstjenester i skolen skal være tillatt med bakgrunn i et sitat som visstnok er fra læreplanens overordnede del. Problemet for Udir er at sitatet IKKE står i overordnet del. Sitatet er gjengitt tidligere i denne teksten og er hentet fra veilederen for skolegudstjenester, med utgangspunkt i den forrige loven. Overordnet del av læreplanen kunne uansett ikke ha overstyrt opplæringsloven fordi læreplanen har status som forskrift.

 Hvis lovteksten klart uttrykker et forbud, må dette forbudet følges. Merknadene kan derimot bidra til å gi innsikt i lovens formål, og i enkelte tilfeller kan de hjelpe med å tolke tvetydigheter eller klargjøre hvordan loven skal anvendes i spesielle situasjoner. Likevel må alle vurderinger holdes innenfor rammene av lovens tekst. Det er ikke noe rom eller hjemmel i §14-5 for unntak for skolegudstjenester.

Det kan ikke være opp til den enkelte elev eller foresatte å be om fritak fra en aktivitet som er i strid med loven. Når opplæringsloven forbyr forkynnelse i all opplæring, må skolen sørge for at ingen av dens aktiviteter bryter med dette forbudet. Å tilby et alternativt pedagogisk opplegg løser ikke problemet, da selve arrangeringen av en forkynnende aktivitet innenfor skoletiden er ulovlig.

Dette handler om menneskerettigheter og prinsippet om likebehandling i en livssynsåpen skole. Dette gjøres gjennom at skolen er inkluderende og nøytral, uten favorisering av enkelte tros- eller livssynsorganisasjoner. Da kan elevene på likt grunnlag være tilstede i fellesskapet med sin tro eller sitt livssyn. Ved å arrangere forkynnende skolegudstjenester risikerer man å krenke elevenes rett til en opplæring fri for religiøs påvirkning og å undergrave skolens rolle som en nøytral arena.

En mulig løsning er at Udir oppdaterer sin veileder i tråd med den nye loven og informerer skolene om at forkynnende aktiviteter ikke er tillatt i opplæringen. Dersom skoleeiere ønsker å samarbeide med Den norske kirke om å tilby gudstjenester, må dette i så fall skje utenfor skoletid og med aktiv påmelding fra de som ønsker å delta. Dette vil kunne være en måte å respektere både lovens forbud mot forkynnelse i skolen og elevenes og foreldrenes rett til religionsutøvelse på fritiden. Det bør i så fall sikres at dette ikke bryter med §27-1 i opplæringsloven, som forbyr reklame i skolen.

Det er avgjørende at Utdanningsdirektoratet forholder seg til opplæringslovens bestemmelser og sikrer at skolene følger loven. Skolens oppgave er å gi alle elever en inkluderende og likeverdig opplæring, fri for forkynnelse og religiøs påvirkning. Ved å respektere loven bidrar vi til å opprettholde et mangfoldig og tolerant samfunn der alle elever kan føle seg trygge og inkludert, uavhengig av livssyn.

^{Kronikken ble publisert av Utdanningsnytt 13. november 2024 under samme tittel.}