Skolegudstjeneste er problematiske fordi det lager skiller mellom elevene heller enn å samle dem. Jeg er veldig glad for at Fædrelandsvennen anerkjenner det generelle forbudet mot forkynnelse i skolen. Man kan likevel ikke komme unna dette forbudet ved å hevde at gudstjenestene ikke er en del av opplæringen.
Opplæringsloven §14-5 sier klart at «opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Dette gjelder hele opplæringen.
Alt som skjer i skolen, er skolens ansvar. Dette gjelder spesielt når aktiviteter begrunnes med å oppfylle læreplanens mål, slik tilfellet er med skolegudstjenester. Skolen kan ikke fraskrive seg ansvaret for det som skjer ved å overlate det til andre, som kirken. Skolens ansvar for elevenes opplæring, trivsel og inkludering er ufravikelig, og det blir særlig problematisk når elevene involveres i forberedelser og øving til gudstjenester i skoletiden.
Når skolegudstjenester nå er blitt forbudt, er det viktig å understreke at ingen nektes å delta på julegudstjenester. Disse kan fortsatt oppsøkes på fritiden, og det finnes heldigvis mange gudstjenester tilgjengelig både på julaften og ellers i julen. Skolen skal være en inkluderende arena for alle elever, uavhengig av deres livssyn, og aktiviteter som potensielt ekskluderer eller skiller ut noen elever, bør derfor unngås i skoletiden.
Det er heller ikke noe nytt med et forbud mot forkynnelse i skolen. Den forrige opplæringsloven hadde også et slikt forbudt, men forbudet bare gjaldt eksplisitt gjaldt KRLE-faget. Utdanningsdirektoratets veileder understreker også at gudstjenester ikke kan skje i sammenheng med KRLE-faget, nettopp av den grunn. Skillet som Fædrelandsvennen forsøker å etablere mellom skolens opplæring og kirkens rolle blir dermed kunstig og oppkonstruert.
Selv om veilederen fra Utdanningsdirektoratet kan være problematisk med tanke på at forkynnelse nå er forbudt i skolen, er det likevel relevant å referere til den når utdanningsmyndighetene bruker den som begrunnelse. Det er imidlertid viktig å påpeke at lover står over veiledere og forskrifter. Opplæringsloven gir klare føringer som ikke kan omgås gjennom administrative retningslinjer, forskrifter, eller veiledere.
Fædrelandsvennen stiller spørsmålstegn ved hvorvidt skolegudstjenester er en del av opplæringen. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet er tydelig i at begrunnelsen for skolegudstjenestene ligger nettopp i læreplanen. Mer eksplisitt kunne det ikke sies at gudstjenestene er en del av opplæringen. Et slikt skille ville også vært en grov forenkling av skolesituasjonen og ville ha ignorert realitetene. Når skolen organiserer elevenes deltakelse, arrangerer alternativet, bruker skolegudstjenestene for å oppnå læreplanens overordnede del, informerer om arrangementet, koordinerer transport, tilrettelegger timeplanen og i noen tilfeller også involverer elevene i forberedelser og øving til gudstjenesten, er det utvilsomt en aktivitet i skolens regi og en del av opplæringen. Ansvarsfraskrivelsen holder derfor ikke juridisk eller moralsk.
Det er også verdt å merke seg at deltakelse i skolegudstjenester, selv om vi skulle akseptert premisset om at den er fullt ut frivillig og det var et krav om aktiv påmelding, så skaper skolegudstjenestene et skille mellom elever. Dette kan føre til utenforskap, stigmatisering og opplevelsen av å bli satt til side. Skolen skal være en felles arena der alle elever kan delta på lik linje, uten å måtte velge bort aktiviteter på grunn av sitt eller foreldrenes livssyn.
I et livssynsåpent samfunn er det viktig at skolen respekterer mangfoldet blant elevene. Dette innebærer likebehandling og at aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skoletiden. Elever som ønsker å delta på gudstjenester, har rikelig anledning til dette utenfor skoletid, sammen med familie og venner. Skolen bør fokusere på aktiviteter som samler alle elever og styrker fellesskapet.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at opplæringsloven skal følges, og at lover står over veiledere og forskrifter. Skolen har et ufravikelig ansvar for alt som skjer i skoletiden, og kan ikke fraskrive seg dette ved å henvise til at andre arrangerer aktiviteten. For å sikre en inkluderende skole for alle elever, bør forkynnende aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skolens regi. Dette vil bidra til å opprettholde fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd, inkludering og respekt for alle elevers tros- og livssyn.
Innlegget ble publisert av Fædrelandsvennen den 25. november 2024 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.