Tradisjonsblindhet er ikke vakkert, ei heller hos Den norske kirke

Harald Hegstad understreker viktigheten av at elever lærer om historie, kultur og tradisjoner. Dette er utvilsomt sentralt i skolens oppdrag. Julen er en viktig del av vår felles kulturarv. Da er det fint at vi kan lære om det helt uten gudstjenester, så kan Den norske kirke invitere til gudstjenester utenfor skoletiden, for de som ønsker. For i skolen er det forbudt.

Med den nye opplæringsloven som trådte i kraft i august, har Stortinget tydelig slått fast at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Dette innebærer at forkynnelse er forbudt i all opplæring, uten unntak.

Skolegudstjenester er, ifølge Den norske kirke selv, forkynnende. Tidligere kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum uttalte: «Skolegudstjenesten skal være autentisk og derfor ikke nøytral. Elevene skal møte og lære om en levende kristen tro, og i en skolegudstjeneste vil det derfor forkynnes gjennom bønn og salmer, gjennom musikk, kunst og ord.» Når opplæringsloven nå forbyr forkynnelse og religionsutøvelse, kan ikke skolene arrangere aktiviteter som bryter med dette.

Stortingsproposisjonen som la frem lovforslaget slår dette tydelig fast ved fire ganger på ulike steder i proposisjonen.

• – S. 283: «Opplæringa i norsk skole skal ikkje vere forkynnande eller innebere religionsutøving.»
• – S. 284: «35.5.2 Forbod mot forkynning i all opplæring
  Departementet meiner at den nye lova bør presisere at opplæringa ikkje skal vere forkynnande. (…) For å gjere tydeleg at forbodet mot forkynning skal gjelde all opplæring, foreslår departementet at forbodet mot forkynning blir skilt ut som ein eigen paragraf i den nye lova.»
• – S. 628: «Forbodet mot forkynning inneber mellom anna at undervisninga ikkje skal gi rom for religionsutøving»
• – S. 629: «Opplæringa skal heller ikkje vere forkynnande, noko som inneber at opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving, jf. merknaden til § 14-5.

Det skaper forvirring når politikere og myndigheter hevder at skolegudstjenester fortsatt er tillatt. Selv om intensjonen kanskje ikke var å forby skolegudstjenester, er lovens ordlyd klar og bindende. I juridisk sammenheng er det lovteksten som gjelder, og eventuelle merknader eller veiledninger kan ikke tolkes i strid med lovens klare ordlyd uten eksplisitt hjemmel. Det finnes ingen unntak for skolegudstjenester i §14-5.

Dette handler ikke bare om juss, men også om å sikre en inkluderende skole for alle elever, uavhengig av tro eller livssyn. Hvert år mottar Human-Etisk Forbund henvendelser fra foreldre som er bekymret for at deres barn blir ekskludert fra fellesskapet når de ikke deltar i skolegudstjenester. Skolen skal være en arena der alle føler seg velkomne og inkluderte.

Det er forståelig at mange ønsker å bevare tradisjoner som julegudstjenester. Men i en skolekontekst må vi balansere dette med behovet for inkludering og respekt for alle elevers livssyn. Skolen skal være en nøytral arena for læring, der ingen føler seg presset til å delta i religiøse aktiviteter.

Mange skoler har heldigvis begynt å lage nye juletradisjoner der alle barna opplever tilhørighet og fellesskap. Eksempler er håpsvandringer med bidrag fra ulike tros- og livssynssamfunn, julekonserter eller andre kulturarrangementer som samler alle elever. Dette viser at det er fullt mulig å arrangere inkluderende feiringer uten religiøs forkynnelse, samtidig som fellesskapet blant barna styrkes. Så kan heller Harald Hegstad og Den norske kirke invitere til gudstjenester utenfor skoletid. Det burde være mulig.

Opplæringsloven er klar på at den forbyr forkynnelse. Veiledere kan ikke forandre på det. Det er heller ingen tvil om at skolegudstjenester er forkynnende. Når opplæringsloven tydelig forbyr forkynnelse i opplæringen uten unntak, må dette respekteres. På den måten sikrer vi at skolen er en inkluderende arena for alle elever, og at vi følger de prinsippene som ligger til grunn for fellesskolen.

^{Innlegget ble publisert hos Nordnorsk debatt 29. november 2024 under samme tittel. Det ble også publisert av Fremover.}