Skolen skal samle, ikke splitte, også i julen

Harald Peter Stette hevder at begrepet forkynnelse er uklart, og at skolen uunngåelig driver med forkynnelse når den formidler verdier og normer. Forarbeidene er tydelig på at skolen skal ha en verdiforankring og at forkynnelsen som er forbudt handler om religion og livssyn.

Den nye opplæringsloven er tydelig: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Dette forbudet retter seg mot religiøs og livssynsmessig forkynnelse, ikke mot formidlingen av grunnleggende verdier vi har i fellesskap.

Formålsparagrafen i opplæringsloven slår fast at skolen skal bygge på «grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet». Disse verdiene er universelle og finnes i ulike religioner og livssyn. Skolen skal ikke være verdinøytral, men den skal heller ikke favorisere én bestemt religion. Det kreves heller ingen gudstjeneste for å lære bort dette.

Julen er en tid for fellesskap og glede, og kan fungere samlende for alle elever. For å oppnå dette må skolen legge til rette for inkluderende aktiviteter som omfavner mangfoldet blant elevene. Skolegudstjenester er forkynnende og kan derfor virke ekskluderende for elever med annen tro eller livssyn. Når skolen arrangerer slike gudstjenester, blir noen elever stilt overfor et vanskelig valg: delta i en religiøs seremoni de ikke identifiserer seg med, eller føle seg utenfor fellesskapet.

Stette sammenligner livssynsforkynnelse med skolenes formidling av verdier som likestilling og miljøvern. Dette er en feilslutning. Å lære om og fremme universelle verdier er en del av skolens oppdrag, mens religiøs forkynnelse er en personlig sak som ikke hører hjemme i den offentlige skolen. Skolen skal oppmuntre til kritisk tenkning og respekt for ulike perspektiver, ikke fremme én bestemt religiøs overbevisning.

Det påpekes også at reklame er forbudt i skolen, men at den likevel kan snike seg inn. Dette er et problem som må tas på alvor, men det rettferdiggjør ikke å bryte loven på andre områder. At noen regler blir oversett, betyr ikke at vi kan ignorere forbudet mot religiøs forkynnelse i opplæringen. Skolen har et ansvar for å følge lovverket i sin helhet.

Mange skoler har allerede funnet kreative måter å feire jul på som inkluderer alle elever. Dette kan være gjennom konserter, teaterforestillinger, juleverksteder eller andre kulturelle aktiviteter som fokuserer på fellesskap og glede uten religiøs forkynnelse. Slik ivaretar vi alle elevers behov og sikrer at ingen føler seg ekskludert.

La oss bruke julen til å styrke samholdet blant elevene ved å fokusere på aktiviteter som inkluderer alle, uavhengig av religiøs tilhørighet. Skolen skal være en arena der alle føler seg velkomne og respektert. Ved å respektere lovens forbud mot forkynnelse og samtidig formidle de grunnleggende verdiene i formålsparagrafen, oppfyller vi dette målet.

Julen kan være en tid for refleksjon, glede og fellesskap. La oss sikre at alle elever får ta del i dette, uten å måtte kompromittere sin egen overbevisning. Skolen har en unik mulighet til å bygge bro mellom ulike kulturer og livssyn, og det gjør vi best ved å fokusere på det som forener oss.

^{Innlegget ble publisert av Fredrikstad Blad den 2. desember 2024 under samme tittel.}