Det er ikke nødvendig å delta på gudstjenester for å lære «etikk og livssyn, og […] norsk kultur og historie. Selv ikke om kristendommen står sentralt. Disse temaene læres bort hver eneste dag i norsk skole. Så kan heller Den norske kirke invitere til gudstjenester utenfor skoletiden, for de som ønsker. For i skolen er det ikke lov.
Med den nye opplæringsloven som trådte i kraft i august, har Stortinget tydelig slått fast at «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Dette innebærer at forkynnelse er forbudt i all opplæring, uten unntak. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet kan ikke overstyre dette, i tråd med helt normale juridiske prinsipper.
Dessverre vil jeg påpeke at lederen i Nordlys tar feil på et særlig viktig område. Fordi dette handler ikke bare om juss, men også om å sikre en inkluderende skole for alle elever, uavhengig av tro eller livssyn. Hvert år mottar Human-Etisk Forbund henvendelser fra foreldre som er bekymret for at deres barn blir ekskludert fra fellesskapet når de ikke deltar i skolegudstjenester. Skolen skal være en arena der alle føler seg velkomne og inkluderte. Å hevde at skolene «har løst denne balansen godt i alle år» faller på sin egen urimelighet.
Det er forståelig at mange ønsker å bevare tradisjoner som julegudstjenester. Men det er lett å bli blind for at tradisjonene ikke er gavnlige. I en skolekontekst er det viktig å ha respekt for behovet for inkludering og for alle elevers livssyn. Skolen skal være en livssynsnøytral arena for læring, uten favorisering av enkelte elevers trossamfunn.
Mange skoler har heldigvis begynt å lage nye juletradisjoner der alle barna opplever tilhørighet og fellesskap. Eksempler er håpsvandringer med bidrag fra ulike tros- og livssynssamfunn, julekonserter eller andre kulturarrangementer. Dette viser at det er fullt mulig å arrangere inkluderende feiringer uten religiøs forkynnelse, samtidig som fellesskapet blant barna styrkes. Så kan heller Den norske kirke invitere til gudstjenester utenfor skoletid. Det burde være mulig.
Det skaper forvirring når politikere og myndigheter hevder at skolegudstjenester fortsatt er tillatt. Loven er tydelig på at forkynnelse og religionsutøvelse ikke skal forekomme i opplæringen. Stortingsproposisjonen som la frem lovforslaget slår dette tydelig fast: «Opplæringa skal heller ikkje vere forkynnande, noko som inneber at opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving». Det er bra. Å gjeninnføre forkynnelse i norsk skole vil verken fjerne debatten eller bidra til en inkluderende praksis i norsk skole. Skolegudstjenesteordningen er i seg selv et brudd med likebehandlingsprinsippet som er en del av det livssynsåpne samfunnet, som er det tydelige idealet norsk livssynspolitikk strever mot.
Likebehandling av tro- og livssyn er en grunnleggende del av det livssynsåpne samfunnet og er tydelig beskyttet av både grunnloven og menneskerettighetene. Å skulle gjeninnføre forkynnelse i norsk skole er et langt steg tilbake.
Innlegget ble publisert av Nordnorsk debatt den 3. desember under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.