Elisabeth Tveito Johnsen spør om Human-Etisk Forbund forkynner i skolen og om vi også blir rammet av forkynnelsesforbudet. Selvsagt skal heller ikke vi forkynne i skolen, det har vi ikke tenkt å begynne med.
Vi ønsker felles, ikke-forkynnende avslutninger. Forslagene til inkluderende juleavslutninger ble laget med utgangspunkt i at skolegudstjenester var lov under den forrige opplæringsloven, og at skolene måtte lage gode og likeverdige alternative opplegg. Så lenge utdanningsmyndighetene påstår at skolegudstjenester fremdeles er tillatt så er gode og likeverdige alternativer en nødvendighet.
Forslagene var ment som inspirasjon og et utgangspunkt for skolene, ikke som ferdige maler som må følges til punkt og prikke. For Human-Etisk Forbund er heldigvis ikke aktiv som arrangør for eller i skolen. Men Johnsen påpeker noe viktig; juleavslutninger i seg selv kan være vanskelig for Jehovas vitner. For å være tydelig, forkynnelsesforbudet gjelder også oss. Vi ønsker at skolen skal være inkluderende og fri for forkynnelse, slik at alle elever kan delta i felles avslutninger.
Ellers var det interessant å se professoren omtale norrøn mytologi som latterlig. Jeg kan ikke se at vi fremstiller det slik. Å inkludere elementer fra norrøn mytologi handler om å anerkjenne vår felles kulturarv, ikke om å nedvurdere den. Her viser nok Johnsen sine egne fordommer.
Johnsen peker på skillet mellom feiring og markering i skolen. Det er vi enig i. Samtidig har lysfester vært trukket frem av Utdanningsdirektoratet i deres veileder. Når vi foreslår aktiviteter som lysfester er det for å belyse historiske og kulturelle tradisjoner uten å fremme et bestemt livssyn. Det er noe som nettopp også trekkes frem av læreplanens overordnede del. Så er det opp til skolen å forme disse forslagene til endelige opplegg ut fra behovene i sin elevmasse.
Johnsen kritiserer oss for at forslagene kan gå på tvers av religionenes egenart. KRLE-faget skal behandle religioner enkeltvis (og i sammenheng), men alternative opplegg til skolegudstjenester har ikke vært del av KRLE-faget siden 2005. Det er derfor en underlig kritikk at våre forslag ikke overholder ett av prinsippene for religionsundervisningen.
Vårt mål er å inspirere til arrangementer som inkluderer alle ved å fokusere på universelle verdier som lys, fellesskap og håp—verdier som går på tvers av religioner og livssyn. Som vi alle kan ha felles. En forkynnelsesfri avslutning er ikke å forkynne sekularisme, men å forsøke å skape en felles arena der ingen føler seg utenfor. Så skal jeg unngå å kommentere dulgte hentydninger til skjult livssynsforkynnelse.
Uansett er det alternative opplegget skolenes ansvar, ikke vårt. Vi takker konsekvent nei til alle skoler om ber oss komme for å holde likeverdige opplegg. Det eneste vi deltar på, er som innslag på mangfoldsmarkeringer der vi er en av flere inviterte. Vi oppfordrer skolen til konstruktiv dialog med elever og foreldre for å skape inkluderende avslutninger som respekterer loven og elevenes behov for fellesskap.
Skolen kan heller ikke unngå ansvar for skolegudstjenester ved å omdefinere dem som utenfor opplæringen, slik Ole Jakob Løland forsøker på i Vårt Land. Først og fremst, det livssynsåpne samfunnet har likebehandling av tro og livssyn som grunnprinsipp. Videre er det klart at når skolen organiserer elevenes deltakelse, arrangerer alternativet, bruker gudstjenester for å oppnå læreplanens mål, informerer, koordinerer transport, tilrettelegger timeplanen, og involverer elever i forberedelser, er det utvilsomt en aktivitet i skolens regi og en del av opplæringen. Påstanden om at skolegudstjenester ikke er opplæring holder ikke pedagogisk, juridisk, eller moralsk.
Skolen må finne løsninger som ivaretar mangfoldet i det livssynsåpne samfunnet. Ved å droppe skolegudstjenester, og velge felles avslutninger kan skolen fokusere på det som forener. Det skaper en skolehverdag der alle elever føler seg sett og inkludert.
Innlegget ble publisert av Vårt Land den 5. desember 2024 under samme tittel.
Christian Lomsdalen er ph.d-stipendiat ved Universitetet i Bergen etter mange år i den videregående skolen som lektor. Ved siden av dette lager han podkast og leder Human-Etisk Forbund. Du finner han også på podkastene Tanketrigger, Frokostkaffen, og PedsexPod. Han er førstegenerasjons bergenser, far og bonusfar til fire, og alltid engasjert. Ateist, feminist og humanist.