Nå er det tid for kommunen å vurdere om skolene følger forpliktelsene når de lar den lokale kirken invitere til gudstjenester i skoletiden.
Fortsett å lese «Tid for å tenke skolegudstjeneste»Tid for å tenke skolegudstjeneste
Nå er det tid for kommunen å vurdere om skolene følger forpliktelsene når de lar den lokale kirken invitere til gudstjenester i skoletiden.
Dette er ikke tiden hvor de fleste skoler har gudstjenester i skoletiden, det skjer stort sett rundt jul, påske, og pinse. Usexy? Feil tid på året? Brysomt? I know, men det er nettopp derfor jeg vil at kommunene skal se på dette nå. Så slipper kommunen, skolene og fylkesmannen klagesaker når vi nærmer oss riktig tid på året.
Human-Etisk Forbund i Hordaland har kartlagt religionsutøvelse i skolen og selv om dette er en undersøkelse av forholdene i bergensskolene så mistenker jeg at det er fare for at vi finner tilsvarende også her i kommunene våre. At det foregår en klar mengde overtramp i skolene i forhold til dette, både i forhold til gudstjenester i skoletiden, undervisningsopplegg, eller at skolene mangler en bevissthet rundt det at Den norske kirke er kun en av mange trossamfunn.
Nå ønsker jeg å snakke spesifikt om gudstjenestene i skoletiden. Det er nemlig slik at det er et klart regelverk på dette området, det er en del krav som må være møtt før man kan ta elevene med på gudstjeneste i skoletiden. Dette regelverket er i følge Utdanningsdirektoratets leder lett å følge, men på tross av dette er det veldig mange skoler landet over som ikke følger det. Blant annet må det gis ut informasjon i god tid, også om innholdet i det alternative opplegget, det må være et alternativt opplegg klart før invitasjon og informasjon sendes ut, gudstjenesten kan ikke ha noe med RLE-faget å gjøre, og det alternative opplegget må være godt og likeverdig den kulturelle og religiøse happeningen det faktisk er å gå i kirken for de kristne elevene. Det er også viktig å tenke på hvordan eventuell øving frem mot disse arrangementene foregår, det samme regelverket gjelder nemlig der også.
Om kommunene ønsker at skolene skal følge lovverket, at de skal respektere elevenes og foreldrenes trosfrihet, og sørge for at skolene ikke bedriver sosial stigmatisering av minoritetsbarna, så er det nå det er på tide å se på dette. Det er nå kommunene har mulighet til å be skolene forklare rutinene og oppleggene sine slik at man i større grad kan være sikker på at alt er på stell her i kommunene. Det er nå skolene og kommunene har tid til å jobbe sammen om gode ordninger, slik at man ikke trenger å stresse rundt med dette i november og desember.
Det er også viktig at skolene svarer godt på spørsmål rundt dette, om en skole bare svarer ”vi følger regelverket” så ville jeg tatt det som et ekstra incentiv til å se ekstra godt etter på akkurat den skolen.
Ja, jeg vet at dette er et usexy tema og jeg vet at dette er ”feil tid på året”, men i hvert fall sistnevnte kunne ikke vært mer feil, det er nå det er mulighet til å sørge for at ting blir gjort riktig.
Denne kronikken ble opprinnelig publisert den 28.01.2015 i Romerikes Blad under tittelen «Tid for å tenke skolegudstjeneste».
Regjeringen vingler i samvittighetsspørsmål
Den samme regjeringen som ønsket at fastleger skulle kunne reservere seg mot å skrive under på et papir om abort, vil altså ikke at sykehusleger skal kunne reservere seg mot å utføre unødvendige og irreversible inngrep på små barn som ikke har samtykket.
Fortsett å lese «Regjeringen vingler i samvittighetsspørsmål»Jeg skammer meg over å dele yrke med deg
Jeg er samfunnsfagslærer som deg, Max Hermansen, og jeg skammer meg virkelig over at du også er samfunnsfagslærer.
Fortsett å lese «Jeg skammer meg over å dele yrke med deg»Byrådens store oppgave
Human-Etisk Forbund Hordaland har i sitt arbeide med å kartlegge religionsutøvelse i bergensskolene avdekket en utstrakt ukultur for religionsutøvelse i bergensskolene. Også mine egne diskusjoner med andre lærere i bergensområdet har bekreftet dette.
Fortsett å lese «Byrådens store oppgave»Religionsutøvelse i skolen, det skjer ikke bare i Bergen
Human-Etisk Forbund Hordaland har i sitt arbeide med å kartlegge religionsutøvelse i bergensskolene avdekket en utstrakt ukultur for religionsutøvelse i bergensskolene. Mine egne diskusjoner med lærere fra hele landet tilsier at dette også skjer i andre byer og steder i Norge.. Det er med jevne mellomrom også nyhetsinnslag om ikke-reglementert religionsutøvelse i Norges skoler.
Fortsett å lese «Religionsutøvelse i skolen, det skjer ikke bare i Bergen»Skolegudstjenesteordningen er døende, koblet til respirator, og vi VET det…
Hvorfor ellers velger skoler, rektorer og kommuner landet over å ikke følge opplæringsloven,
Utdanningsdirektoratets regelverk og rådene gitt i dommen fra den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Et regelverk som i følge Utdanningsdirektoratets direktør er lett å følge.
Utstrakt ukultur
Human-Etisk Forbund Hordaland har i sin kartlegging av religionsutøvelse i bergensskolene avdekket en utstrakt ukultur. Skolegudstjenester er dessverre ikke det eneste problemet.
Fortsett å lese «Utstrakt ukultur»Spørsmål å stille skolen om skolegudstjenester
Det er mange skoler som tar med elevene på skolegudstjenester før kristne høytider som jul, påske og pinse. Det er også veldig mange skoler som har et problematisk forhold til regelverket for skolegudstjenestene og som dermed ikke har lov til å ta elevene med på skolegudstjenester. Dette er krav som er satt opp for å beskytte de religiøse minoritetene i Norge. For å beskytte trosfriheten og menneskerettighetene til de som ikke tilhører den luthersk-protestantiske statskirken i Norge. Her er en del spørsmål som det kan være greit for deg som elev eller foresatt å stille til skolen, for å sikre at regelverket praktiseres.
Fortsett å lese «Spørsmål å stille skolen om skolegudstjenester»Hva med å innføre «Summer Reading Programs» i Norge?
I mange filmer og bøker som fremstiller livet i amerikanske skoler ser man ofte at elevene over sommeren får i oppgave å lese et visst antall bøker. Enten dette er klassikere, nyere bøker eller bøker elevene selv har valgt ut. Dette ser ut til å variere litt. Dette gjøres for at elevene skal få en viss felles dannelse (ved klassisk litteratur eller der alle leser de samme bøkene), for å forhindre det som kalles «summer learning loss» eller «summer slide«, og for å minske gapet mellom elevene med forskjellig sosioøkonomisk bakgrunn.
Fortsett å lese «Hva med å innføre «Summer Reading Programs» i Norge?»