Human-Etisk Forbund, i det livssynsåpne samfunn

Elisabeth Tveito Johnsen stiller spørsmål ved hvordan Human-Etisk Forbund kan innta en «suveren» rolle i offentligheten, som om det skulle være noe enestående at organisasjonen deltar i samfunnsdebatten gjennom mediene. Det faller på sin egen urimelighet

Kristne aktører, inkludert Den norske kirke, har gjennom århundrer hatt både privilegert tilgang til og betydelig gjennomslagskraft i mediene, og er fortsatt tydelig til stede i dagens medielandskap. Med særlig dekning av sine ritualer, budskap, og mer eller mindre interne diskusjoner.

Å være tilstede i media gjelder ikke bare kirkelige institusjoner, men en rekke samfunnsaktører som alle påvirker utviklingen. At Human-Etisk Forbund, på linje med andre livssyns- og interesseorganisasjoner, anvender mediene som en arena for å uttrykke sine standpunkter, er derfor verken nytt eller kontroversielt – det er snarere et kjennetegn ved et åpent, demokratisk samfunn.

Alle aktører, uansett tros- eller livssynstilhørighet, kan og bør bidra i formingen av samfunnet. Det er ingen særrett for Human-Etisk Forbund å mene noe om hvordan skolen bør organisere sin undervisning om religion, livssyn, kultur og tradisjoner. Snarere er dette en naturlig del av et mangfoldig ordskifte der ulike perspektiver brytes mot hverandre. Historien viser at dette har vært helt nødvendig.

Det Johnsen omtaler som «sekulær forkynnelse» fra Human-Etisk Forbunds side i mediene treffer derfor ikke kjernen i den pågående debatten. Spørsmålet dreier seg ikke om hvem som skal være til stede i offentligheten, men om hvorvidt skolen skal bedrive eller være en kanal for forkynnelse overfor elevene. Her er Human-Etisk Forbunds standpunkt klart: Organisasjonen skal ikke begynne å forkynne i skolen – på samme måte som at Den norske kirke må slutte med det. Det handler om å sikre at skolen er en inkluderende fellesarena der ingen elever støtes ut på grunn av tro eller livssyn, og der opplæringen er fri for forkynnende elementer. Så får Johnsen heller fokusere på å kritisere lærebokforfattere om hun mener det er nødvendig.

At Human-Etisk Forbund deltar i denne diskusjonen er ikke et uttrykk for overlegenhet eller særskilt privilegium. Det er ganske enkelt et utslag av et åpent samfunn der organisasjonen, på lik linje med kirken, politikere, foreldre, elever og andre, benytter offentlige kanaler for å fremme sine argumenter – til beste for fellesskapet.

^{Innlegget ble publisert av Vårt Land den 20. desember 2024 under tittelen «HEF i det livssynsåpne samfunn«.}