Ja til en inkluderende skole fri for forkynnelse

Årets debatt om gudstjenester i skolen er ikke en reprise fra tidligere år. Noe avgjørende er helt grunnleggende nytt. Mens forbudet mot forkynnelse i KRLE-faget tidligere gjorde at skolegudstjenestene ikke kunne avholdes i det ene faget, har Stortinget fra i år utvidet det samme forbudet til å gjelde i all opplæring i skolen.

I Human-Etisk Forbund har vi de siste årene oppfordret skolene til å arrangere gode og inkluderende julemarkeringer som alle kan delta på, og stadig flere skoler har laget nye tradisjoner som passer for mangfoldet blant barn og familier i det livssynsåpne samfunnet. Samtidig har disse skolene sørget for at elevene lærer om julas flerfoldige opprinnelse og kristendommens historie gjennom den vanlige undervisningen i desember.

Hvert år blir vi i Human-Etisk Forbund kontaktet av fortvilte foreldre som ikke møter noen forståelse for at deres barn blir negativt påvirket av å bli satt utenfor fellesskapet ved de faste skolegudstjenestene. Å forklare hvordan dette oppleves for deres barn, overfor en stor majoritet som ikke anerkjenner problemet, er en tung og nedslående posisjon å være i. Ekstra fortvilende blir det når skolen samtidig smykker seg med å være en fellesarena for alle elever, uavhengig tro eller livssyn. Resten av året legger skolene stor innsats i å lage inkluderende fellesskap, men i jula glipper det.

Slutt på oppsplitting av elevene med ny lov?

For oss som drømmer om en inkluderende og forkynnelsesfri skole var det en god nyhet da Stortinget vedtok at det ikke lengre skulle foregå oppsplittende forkynnelsesaktiviteter i skolen: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande.» Det ville styrke skolen som en fellesarena for alle – uavhengig av foreldrenes religion eller livssyn, tenkte vi. Vi så frem til en skole hvor elevene ikke lenger skulle deles opp etter religiøse og livssynsmessige skillelinjer.

Dette trodde vi at Stortinget hadde stilt seg bak. Men i høst har både Utdanningsdirektoratet, kunnskapsministeren og selveste stortingspresidenten sagt at forbudet ikke gjelder den mest utbredte forkynnelsen som foregår i skolen: skolegudstjenestene. Det har ikke bare forvirret oss, men også foreldre, lærere, rektorer, skoleeiere (kommuner) og politikere.

Vanligvis er det ikke slik i Norge at en myndighetsperson kan sette et lovvedtak til side, og fremdeles er det ingen som har klart å vise oss hvordan dette henger sammen juridisk. Samtidig har KrF nylig foreslått å endre loven for å gjeninnføre lovlig forkynnelse i skolen. Forstå denne floken, den som kan.

Denne uka var stortingspresidenten i blant annet NRK og VG med en oppfordring om at alle skoler burde tilby alle elever å delta på gudstjeneste før jul. Kanskje er det to ulike ting som diskuteres: For noen er skolegudstjeneste kos. For andre er skolegudstjenester noen andres religionsutøvelse. Det eneste det er enighet om fra alle hold i denne saken, er at Den norske kirkes skolegudstjenester er forkynnende.

Men er det egentlig så farlig?

I en verden med mye uro er skolegudstjenester ikke det største problemet et mangfoldig samfunn skal løse. Og dette er en debatt vi gjerne skulle vært foruten. Så hvorfor orker vi denne debatten, som egentlig ikke er hyggelig for noen? Jo, fordi det gjelder de elevene som havner utenfor fellesskapet når rektor taler fra prekestolen eller når resten av medelevene stemmer i trosbekjennelsen. De som på grunn av egen eller foreldrenes overbevisning ikke kan delta på et religiøst rituale i et misjonerende trossamfunn. Senest i år har vi hørt fra elever som hadde mattetime som «likeverdig opplegg» mens klassekameratene var på skolegudstjeneste.

Ja til at elever lærer om kultur og tradisjon – sammen

Vi vil ha mer elevbesøk i teater, templer, museer, og bedrifter. Ikke minst for å lære om kulturtradisjoner, tradisjonelt håndverk og norgeshistorien. Slike studiebesøk passer også ypperlig i kirkene sånn at alle kan delta, ikke bare for de to tredjedelene av elevmassen som er med på seremoniene i kirkerommet. Studiebesøk ivaretar tros- og livssynsfriheten for alle elevene.

Human-Etisk Forbund vil alltid stå på for livssynsåpne fellesskap i skolene. For å få til det i dagens Norge, må kulturarven formidles på andre måter enn før. Vi vil mye heller bruke tiden vår på å finne de gode løsningene for nåtiden og fremtiden, og håper at kirken og politikerne vil være med på det samme. I mellomtiden ønsker vi god jul til alle som feirer, på ulike vis!

^{Innlegget ble publisert i Utdanningsnytt 12. desember 2024 under samme tittel.}