Ja til en inkluderende skole, uten forkynnelse (Adressa)

Kathrine Engedal beskriver ulike samfunnsproblemer og søker et fast holdepunkt for seg i en kompleks verden. Hun fremhever skolegudstjenester som et varmt førjulstradisjon, men ser bort fra at dette ikke er inkluderende for en stadig mer mangfoldig elevmasse. Når skolen legger til rette for forkynnelse, blir det vanskelig å ivareta alle likt.

Stortinget har innskjerpet lovverket, og forkynnende aktiviteter skal ikke lenger inngå i skolehverdagen. Likevel ønsker Engedal fortsatt forkynnelse i skolen, noe som overser behovet for at alle elevene skal føle seg velkomne. Elever som må be om fritak, blir sårbare og får ofte et dårligere alternativ når resten av klassen deltar på gudstjeneste. Mange foreldre kontakter Human-Etisk Forbund fordi barna deres opplever ekskludering i jula.

Engedal viser til tradisjoner og kulturarv, men samfunnet består ikke av ett dominerende livssyn. Skolegudstjenester undergraver skolens nøytralitet og likebehandling. Religionsundervisningen skal gi kunnskap om kristendom, julens historie og andre religioner, men skal ikke fremme religiøs forkynnelse. Myndighetene ønsker å unngå at barn deles opp etter tro, i tråd med det livssynsåpne samfunnet.

Engedal savner forbilder og fremmer en stråmann om humanismen. Humanismen bygger på at mennesker kan handle godt, helt uten religiøs overbevisning. Å sette én bestemt religion opp som problemløser i felles institusjoner er feil.

Kristne ritualer er automatisk ekskluderende for dem som ikke deler denne troen. En felles religiøs seremoni passer ikke i en opplæring som skal være forkynnelsesfri. Studiebesøk i kirker, templer og moskeer gir mulighet til å lære om ulike trosretninger, uten å forutsette deltagelse fra elevene inn i et bestemt ritual.

Engedal nevner uro i verden og behovet for fellesskap. Det er nettopp derfor skolen bør favne alle: ved å praktisere inkludering, ikke forkynnelse. Elever står fritt til å utøve sin tro, men skolen skal ikke favorisere hvem som får ha sine religiøse seremonier i skolen. Å fjerne skolegudstjenestene hindrer ikke tro, men gjør at enhver kan velge fritt, uten påtrykk fra majoriteten.

Samfunnet blir sterkere når elever lærer om hverandre i stedet for å deles etter livssyn. Den nye lovgivningen legger opp til samhold, ikke splittelse. Engedals ønske om skolegudstjenester som fast rituelt innslag står i veien for dette mangfoldet.

^{Innlegget ble publisert av Adresseavisen 19. desember 2024 under samme tittel.}