Noen misforståelser om skolegudstjenester

Etter å ha lest Agderpostens lederartikkel om skolegudstjenester ser jeg at det er behov for å rydde i noen misforståelser knyttet til hva dette handler om og hvorfor det er problematisk.

Først og fremst handler ikke dette om juleavslutninger slik Agderpostens leder ser ut til å tro. Utdanningsdirektoratets veileder er tydelig på at skolegudstjenestene ikke bør være juleavslutningene, fordi juleavslutningene bør være inkluderende som de skriver.

Skolegudstjenestene derimot er gudstjenester, med forkynnelse. Det er Den norske kirke helt tydelig på. Det er også religionsutøvelse, naturlig nok. Dette skaper i seg selv en oppdeling i de som kan være med på dette og de som ikke kan være med på dette. Når det handler om fellesskapets store årlige markering blir dette ekstra sårt. Nesten alle nordmenn feirer jul, men for de aller fleste handler dette om familie, mat, og tid med hverandre, ikke Jesus og kristendommen.

Ellers ser jeg at Agderposten synes det er rart at jeg utfordrer kunnskapsministerens lovtolkning. Jeg synes det er rart at Agderposten ikke stiller kritiske spørsmål til kunnskapsministeren som maktperson i dette, for hun har ikke vist til hva som utgjør unntaket for skolegudstjenestene fra forkynnelsesforbudet i skolen.

Faktisk så har Kunnskapsdepartementet vært svært tydelig i lovproposisjonen når de la frem lovforslaget for ny opplæringslov.

• – S. 283: «Opplæringa i norsk skole skal ikkje vere forkynnande eller innebere religionsutøving.»
• – S. 284: «35.5.2 Forbod mot forkynning i all opplæring
  Departementet meiner at den nye lova bør presisere at opplæringa ikkje skal vere forkynnande. (…) For å gjere tydeleg at forbodet mot forkynning skal gjelde all opplæring, foreslår departementet at forbodet mot forkynning blir skilt ut som ein eigen paragraf i den nye lova.»
• – S. 628: «Forbodet mot forkynning inneber mellom anna at undervisninga ikkje skal gi rom for religionsutøving»
• – S. 629: «Opplæringa skal heller ikkje vere forkynnande, noko som inneber at opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving, jf. merknaden til § 14-5.

Forskrifter og tolkninger som veilederen for skolegudstjenester kan ikke gå på tvers av lovteksten. I tråd med Lex Superior-prinsippet. Så når skolegudstjenester er begge deler, både forkynnende og religionsutøvende, så er mine tydelige spørsmål, hvor henter hun hjemmelen fra og hvorfor stiller ikke Agderposten spørsmål om dette?

Vanligvis er det sånn at en politisk leder ikke kan sette et lovvedtak til side, og fremdeles har ingen klart å vise oss hvordan dette henger sammen juridisk. Samtidig har KrF foreslått å gjeninnføre forkynnelse i skolen. Forstå denne floken, den som kan.

I tillegg til å være leder for Human-Etisk Forbund i Norge er jeg også religionsforsker ved Universitetet i Bergen, hvor jeg jobber nettopp med Opplæringslovens paragrafer om religion (§§14-5, -6, og -7). Jeg synes derfor det er fint at Agderposten viser til min kollega ved Universitetet i Stavanger, Marianne Bøe. Det er bare synd at avisen tar henne til inntekt for å fortsette en ekskluderende praksis med gudstjenestebesøk som bare gjennomføres hos ett trossamfunn blant mange. For det hun faktisk har uttalt er at dette ikke bare bør være noe man i så fall gjør for kristendommen, men at dette også gjøre for ulike tros- og livssynssamfunn. Samtidig er det viktig å huske på at dette ble sagt mens en annen opplæringslov var gjeldende, hvor forkynnelsesforbudet bare gjaldt KRLE-faget.

I Human-Etisk Forbund har vi de siste årene oppfordret skolene til å arrangere gode og inkluderende julemarkeringer som alle kan delta på, og stadig flere skoler har laget nye tradisjoner som passer for mangfoldet blant barn og familier i det livssynsåpne samfunnet. Samtidig har sørger skolene uansett for at elevene lærer om julas flerfoldige opprinnelse og kristendommens historie gjennom den vanlige undervisningen i desember. Det klarer man helt fint, og antagelig også bedre uten å besøke den samme gudstjenesten 10-40 ganger i løpet av skoletiden.

Hvert år blir vi i Human-Etisk Forbund kontaktet av fortvilte foreldre som ikke møter noen forståelse for at deres barn blir negativt påvirket av å bli satt utenfor fellesskapet ved de faste skolegudstjenestene. Å forklare hvordan dette oppleves for deres barn, overfor en stor majoritet som ikke anerkjenner problemet, er en tung og nedslående posisjon å være i. Ekstra fortvilende blir det når skolen samtidig smykker seg med å være en fellesarena for alle elever, uavhengig tro eller livssyn. Resten av året legger skolene stor innsats i å lage inkluderende fellesskap, men i jula glipper det.

Vi vil ha mer elevbesøk i teater, templer, museer, og bedrifter. Ikke minst for å lære om kulturtradisjoner, tradisjonelt håndverk og norgeshistorien. Slike studiebesøk passer også ypperlig i kirkene sånn at alle kan delta, ikke bare for de to tredjedelene av elevmassen som er med på seremoniene i kirkerommet. Studiebesøk ivaretar tros- og livssynsfriheten for alle elevene.

Human-Etisk Forbund vil alltid stå på for livssynsåpne fellesskap i skolene. For å få til det i dagens Norge, må kulturarven formidles på andre måter enn før. Vi vil mye heller bruke tiden vår på å finne de gode løsningene for nåtiden og fremtiden, og håper at kirken og politikerne vil være med på det samme. I mellomtiden ønsker vi god jul til alle som feirer, på ulike vis!

^{Innlegget ble publisert av Agderposten 10. desember 2024 under samme tittel.}