Skolegudstjenester splitter elevmassen

Bente Wangensteen argumenterer for viktigheten av skolegudstjenester og deres rolle i kulturformidlingen. Hun erkjenner at disse gudstjenestene er forkynnende, men gir ingen begrunnelse for hvorfor de skal være unntatt fra den nye opplæringsloven som klart forbyr forkynnelse i skolen. Opplæringsloven §14-5 slår fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande», uten unntak for skolegudstjenester.

Når elever deltar aktivt i gudstjenestene gjennom sang, drama eller andre bidrag, forsterkes problematikken rundt ekskludering og utenforskap. Jeg har tidligere påpekt at når klasser får ansvar for innholdet i gudstjenestene, øker utfordringene med å ivareta alle elevers rettigheter. Elever som ikke deltar av religiøse eller livssynsmessige grunner, risikerer å bli isolert fra fellesskapet i førjulstiden, noe som strider mot skolens plikt til å sikre et godt psykososialt miljø for alle.

Wangensteen nevner justeringer som å si «La oss høre den bønnen Jesus lærte disiplene» i stedet for «La oss be». Selv om språket modereres, endrer det ikke det grunnleggende faktum at elevene deltar i en religiøs handling. Undervisning om religiøse praksiser er akseptabelt, men å involvere elever i selve religionsutøvelsen er i strid med opplæringsloven, som også forbyr religionsutøving i opplæringen.

Det er viktig å skille mellom å lære om kirkens kulturarv og å delta i religiøse seremonier. Skolen skal være en inkluderende arena der alle elever føler seg velkomne, uavhengig av tro eller livssyn. Å arrangere skolegudstjenester i skoletiden undergraver dette prinsippet og kan føre til splittelse i elevmassen.

Tilhengerne av skolegudstjenester understreker behovet for at elever lærer om historie, kultur og tradisjoner. Dette kan og bør skje uten at elevene må delta i forkynnende aktiviteter. Mange skoler har funnet alternative måter å markere høytider på, som inkluderer alle elever. Eksempler er håpsvandringer, julekonserter eller kulturarrangementer som feirer fellesskapet uten religiøs forkynnelse.

Den norske kirke har alle muligheter til å invitere til gudstjenester utenfor skoletiden for de som ønsker å delta. Dette respekterer både lovverket og mangfoldet blant elevene. Som tidligere kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum har sagt, er skolegudstjenester en form for forkynnelse. Når opplæringsloven nå forbyr forkynnelse og religionsutøving, kan ikke skolene arrangere aktiviteter som bryter med dette.

Det er forståelig at mange ønsker å bevare tradisjoner som julegudstjenester. Men i en stadig mer mangfoldig skole er det avgjørende å sikre at alle elever føler seg inkludert. Tradisjoner må ikke stå i veien for lovens krav og elevenes rett til en inkluderende skolehverdag.

Opplæringsloven er klar: Forkynnelse og religionsutøving hører ikke hjemme i skolen. Små justeringer i språk eller involvering av elever endrer ikke dette faktum. La oss derfor arbeide for en skole som respekterer alle elevers livssyn og skaper et fellesskap der ingen føler seg utenfor.

^{Den 3. desember 2024 ble teksten publisert i Tidens Krav.}