Ja til en inkluderende førjulstid i skolen (Fredrikstad Blad)

Julen er en tid for fellesskap, glede og omtanke—verdier som deles av mennesker uavhengig av religiøs bakgrunn. Selv om enkelte tradisjoner har kristen opprinnelse, betyr ikke det at julen i dag er en utelukkende kristen feiring. Det kan den heller ikke være i skolen.

Harald Stette argumenterer i Fredrikstad blad for kristendommens forrang i skolen og kristent eierskap til julen. Han prøver også å bruke det livssynsåpne samfunnet som en brekkstang for å beholde kristne privilegier i skolen.

Human-Etisk Forbund er en sterk forsvarer av det livssynsåpne samfunnet. Å kreve kristen forrang i skolen er ikke i tråd med denne åpenheten; det er snarere et steg mot et livssynslukket samfunn. Skolen skal være en inkluderende arena der alle elever føler seg likeverdige, uavhengig av deres personlige tro eller livssyn. Når skolen arrangerer gudstjenester i skoletiden, risikerer man å sette enkelte elever på sidelinjen, noe som kan oppleves som ekskluderende og splittende.

Prinsippene for det livssynsåpne samfunnet er klare på at likebehandling er essensielt. Det livssynsåpne samfunnet kan ikke brukes som en blankofullmakt til å favorisere én religion over andre. Når kristendommen gis en særstilling i skolen, utfordres grunnleggende verdier om likhet og respekt for mangfold. Det er viktig at skolen legger til rette for felles opplevelser som alle elever kan delta i, uten å måtte gå på akkord med sin egen overbevisning.

At stortingspresidenten, selv med muslimsk bakgrunn, uttaler at alle elever bør delta på skolegudstjenester, er ikke et overbevisende argument for å opprettholde denne praksisen. Det er tvert imot bekymringsverdig at en slik høytstående representant oppfordrer til handlinger som strider mot lover vedtatt av Stortinget selv. Dette setter også et urimelig press på foreldre og elever som ikke ønsker å delta i en religionsutøvelse som ikke samsvarer med deres eget livssyn. Å legge en slik forventning på elevene og deres foreldre er ikke bare uheldig, men kan også oppleves som en overtramp mot deres rett til tros- og livssynsfrihet.

Skolens oppgave er å samle, ikke splitte. Ved å arrangere inkluderende julemarkeringer som fokuserer på universelle verdier som nestekjærlighet, fellesskap og omsorg, kan alle elever føle seg som en del av fellesskapet. Dette styrker samholdet og respekten for det mangfoldige samfunnet vi lever i. Religionsutøvelse er en personlig sak som bør foregå utenfor skolens rammer, slik at ingen elever føler seg ekskludert eller presset til å delta i aktiviteter som strider mot deres overbevisning.

Å insistere på kristne tradisjoners forrang i skolen bidrar ikke til inkludering, men kan snarere forsterke forskjeller og skape unødvendige konflikter. Ved å anerkjenne og respektere det mangfoldet som eksisterer blant elever og familier, kan skolen være en positiv kraft som fremmer forståelse og samhold. Det er gjennom inkluderende praksis at vi bygger et sterkt og livssynsåpent samfunn, der alle har en plass rundt julebordet.

^{Innlegget ble publisert av Fredrikstad blad 9. desember 2024 under samme tittel.}