Skolegudstjenester er rammet av forkynnelsesforbudet

Skolegudstjenester er begrunnet som opplæring i norsk skole. Nå har det blitt forbudt med forkynnelse i opplæringen. Det kommer ikke norsk skole eller Ole Jakob Løland forbi.

Alt som skjer i skolen, er skolens ansvar. Dette gjelder spesielt når aktiviteter begrunnes med å oppfylle læreplanens mål, slik tilfellet er med skolegudstjenester. Det fremkommer tydelig av veilederen for skolegudstjenester, som knytter det eksplisitt til oppfyllelse av kompetansemål i læreplanens overordnede del.

Opplæringsloven §14-5 sier klart at «opplæringa skal ikkje vere forkynnande». Dette gjelder hele opplæringen, men det er heller ikke noe nytt med et forbud mot forkynnelse i skolen. Det nye er at det gjelder for all opplæring, i motsetning til med den forrige opplæringsloven hvor forbudet bare gjaldt eksplisitt gjaldt KRLE-faget. Utdanningsdirektoratets veileder understreker også at gudstjenester ikke kan skje i sammenheng med KRLE-faget, nettopp av den grunn. Skillet som Løland forsøker å etablere mellom skolens ansvar og kirkens rolle blir dermed kunstig og oppkonstruert.

Enda tydeligere blir det når vi leser lovproposisjonen, som slår fast at «opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving». Dette gjøres ved flere anledninger.

• – S. 283: «Opplæringa i norsk skole skal ikkje vere forkynnande eller innebere religionsutøving.»
• – S. 284: «35.5.2 Forbod mot forkynning i all opplæring
  Departementet meiner at den nye lova bør presisere at opplæringa ikkje skal vere forkynnande. (…) For å gjere tydeleg at forbodet mot forkynning skal gjelde all opplæring, foreslår departementet at forbodet mot forkynning blir skilt ut som ein eigen paragraf i den nye lova.»
• – S. 628: «Forbodet mot forkynning inneber mellom anna at undervisninga ikkje skal gi rom for religionsutøving»
• – S. 629: «Opplæringa skal heller ikkje vere forkynnande, noko som inneber at opplæringa ikkje skal gi rom for religionsutøving, jf. merknaden til § 14-5.

Dette er en tydelig formidling fra departementets side etter deres innarbeidelse av høringssvar fra tidligere høringsrunder. Det er heller ingen tvil om at skolegudstjenester er både forkynnelse og religionsutøvelse. Det er Den norske kirke tydelig på, og det var bakgrunnen for at skolegudstjenester ikke var lov å koble sammen med KRLE-faget.

Så selv om Løland spekulerer på hvorvidt stortingsflertallet mente å forby gudstjenester eller ikke så må også stortingspolitikere og kunnskapsministre forholde seg til hva de faktisk vedtok, som står over både hva de ønsket å vedta og veiledere fra Utdanningsdirektoratet.

Det er også verdt å merke seg at deltakelse i skolegudstjenester, selv om vi skulle akseptert premisset om at den er fullt ut frivillig og det var et krav om aktiv påmelding, så skaper skolegudstjenestene et skille mellom elever. Dette kan føre til utenforskap, stigmatisering og opplevelsen av å bli satt til side. Skolen skal være en felles arena der alle elever kan delta på lik linje, uten å måtte velge bort aktiviteter på grunn av sitt eller foreldrenes livssyn.

Avslutningsvis er det viktig å understreke at opplæringsloven skal følges, og at lover står over veiledere og forskrifter. Skolen har et ufravikelig ansvar for alt som skjer i skoletiden, og kan ikke fraskrive seg dette ved å henvise til at andre arrangerer aktiviteten. For å sikre en inkluderende skole for alle elever, bør forkynnende aktiviteter som skolegudstjenester ikke arrangeres i skolens regi. Dette vil bidra til å opprettholde fellesskolens grunnleggende prinsipper om likeverd, inkludering og respekt for alle elevers tros- og livssyn.

^{Innlegget ble publisert i Drammens Tidende 6. desember 2024 under samme tittel.}