Ja til en inkluderende skole uten forkynnelse (Avisen Agder)

Det er prisverdig at stortingspresidenten løfter betydningen av fellesopplevelser i førjulstiden, men han ser gjennom det bort fra at skolegudstjenester per definisjon ikke er en fellesopplevelse. Det skaper splittelser i elevmassen og er ikke lenger lov i skolen.

Fra 1. august er det innført et tydelig forbud mot forkynnelse i all opplæring, ikke bare i KRLE-faget. Dette er et vesentlig nytt premiss som debatten om skolegudstjenester ikke kan se bort fra. Likevel insisterer flere sentrale aktører – inkludert stortingspresidenten – på at den utbredte praksisen med skolegudstjenester fortsatt skal bestå. Da hjelper det ikke at aviser velger å heie på ekskluderende aktiviteter i skolen slik Avisen Agder velger å gjøre. Resultatet er en forvirrende situasjon for lærere, rektorer, kommuner, elever og deres foresatte.

Mange oppfatter skolegudstjenester som koselige og tradisjonsrike innslag i desember. Men for andre innebærer disse arrangementene en religiøs seremoni der skolen aktivt legger til rette for forkynnelse. Dette er en reell utfordring i et mangfoldig samfunn, der foreldre med ulik tro eller livssyn ønsker at skolen skal være en inkluderende arena uten at elevene må tre inn i religiøse ritualer. Det er nettopp derfor lovendringen kom: for å sikre at opplæringen ikke deles opp etter religiøse skillelinjer, og for å unngå at noen elever havner på utsiden av fellesskapet.

Å peke på julebudskapets nestekjærlighet som et universelt gode er én ting, men det anerkjenner ikke at formidlingen av dette budskapet i en gudstjeneste fortsatt er forankret i én bestemt religion. At barn som ikke tilhører denne religionen må velge bort fellesopplevelsen eller delta under tvil, skaper en skjevhet i fellesskapet. Vi har jevnlig kontakt med foresatte som føler at skolen ikke anerkjenner deres perspektiv. Mange opplever at alternative opplegg fremstår som en slags “B-løsning”, der deres barn settes til side i stedet for å delta i et felles, nøytralt tiltak.

Det nye lovforbudet mot forkynnelse er ikke ment å fjerne kunnskap om kristendommens plass i norsk historie, eller å forby skolen å la elevene lære om julens tradisjoner. Tvert imot lærer man om dette i skolen allerede, og skolen kan fortsatt besøke kirker, templer, museer og teatre for å lære om kulturarv, trosforestillinger og historie. Forskjellen er at slike studiebesøk skal være åpne for alle, uten forkynnende ritualer. Målet er at elevene lærer om tradisjoner og religioner i fellesskap, uten å dele seg inn etter hvem som vil delta i en gudstjeneste og hvem som ikke vil.

Det er forståelig at mange ønsker å bevare kjente tradisjoner, men utviklingen i lovverket gjenspeiler et ønske om og et menneskerettslig behov for en skole som inkluderer alle. Denne ambisjonen utfordres når man hardnakket insisterer på at gudstjenesten fortsatt skal være en naturlig del av skolekalenderen. Lovendringen er gjort nettopp for å unngå at fellesskolen blir en arena hvor religiøs forkynnelse får forrang, og for å sikre at elever og foresatte ikke må velge seg bort fra fellesskapet.

Det er på tide å ta fellesskapet i skolen på alvor. Vi bør bruke kreftene på å finne inkluderende feiringsformer. Da kan skolen være en arena for kunnskap, respekt og fellesskap – og julens budskap om nestekjærlighet kan formidles uten at noen føler seg utenfor.

^{Innlegget ble publisert av Avisen Agder 10. desember 2024 under samme tittel.}